Luksusfelle

Ett av mine absolutte favorittprogram er Luksusfellen på TV3!

I 9 år var jeg enslig mor med 2 fantastiske sønner. Men, økonomisk bød det på store problemer. I de fleste av disse årene bodde jeg med mine barn i Oslo, hvilket i seg selv er utfordrende nok. For det første er det dyrt å bo i hovedstaden, men jeg valgte dette da jeg hadde min nærmeste familie her og trengte deres støtte etter et meget vanskelig og vondt brudd. Psykisk var jeg langt nede og trengte medisiner for å holde motet mitt oppe. Fikk ikke sove om natten og led av angst i 4-5 mnd. Barna mine led mest dog! Jeg hadde dratt de igjennom vanskelig forhold og flytting fra Rygge til Sogn og Fjordane! Ikke bare var det mange mil mellom disse to stedene, men dialektene var så forskjellig som det gikk an og barna måtte tilpasse seg nynorsk undervisning på meget kort tid!

Som enslig mor var ikke økonomien den beste. Det var vanskelig å få endene til å møtes mildt sagt! De eneste gangene jeg kunne stort sett putte min økonomiske situasjon i vater var hver gang feriepengene kom og den halve skatten i november/desember! Da var det om å gjøre å slukke en del branner og overleve neste 6 mnd til neste store utbetaling kom!

Hvis man ikke selv har vært i en slik situasjon, så er det vanskelig å forestille seg hva det faktisk innebærer. Å leve med konstant angst for hva morgendagen bringer, dårlig eller ingen nattesøvn og den daglige kampen for å overleve OG ikke la barna merke hvilken kamp det faktisk er. For det siste jeg ønsket var å la barna lide for mine dårlige valg i livet! Men, hvilke valg hadde jeg?

Det var ingen luksus jeg unnet meg denne tiden. Jeg kjøpte egg og sukker lagde lørdagskos av dette, også kalt marengstopper! Ungene likte dette veldig godt! Jeg kjøpte de billigste varer i butikken og tørket meg bak med bark! Toalettpapiret jeg kjøpte til lavpris til hverdags ga meg sår bak!

Så: i dag er et av mine favorittprogram "Luksusfellen"! Hver gang ser jeg på programmet med nerver og håper at disse stakkarene klarer å snu livet sitt! Samtidig som jeg tenker: "takk gode gud for at jeg ikke tok så dårlige valg selv da jeg hadde det tøft!

Det å drømme seg bort og glemme det vanskelige er en "lett" utvei. Mens konsekvensene blir åresvis med økonomiske problemer du ikke kan slippe fra!

Jeg har aldri hatt gleden av å oppleve økonomisk luksus, men takket være en fantastisk kjæreste, har jeg opplevet mange fantastiske reiser og økonomisk sikkerhet likevel! Samtidig har jeg betalt ALLE mine økonomiske forpliktelser! Selv om jeg er arbeidsledig! Men luksus? For meg er ikke det sminke, dyre klær og reiser! For meg er det å betale alle mine regninger og dermed ha en økonomisk sikkerhet selv om jeg ikke er "rik"!

Hva er luksus? Luksus er å være trygg i hverdagen sin og ikke ha bekymringer for morgendagen!

Ferdigprodusert mat

Kjære kjedebutikker.

Jeg er så lei! Lei av alle reklamene og tilbudene i butikken med kjøtt, fisk og alskens godt man billig kan kjøpe, ferdig krydret!

Hva skjedde med rene råvarer i butikkene? Må man i spesialbutikk for å få godt, rent kjøtt? Kjøtt man selv kan påvirke smaken på, kjøtt man kan bestemme hvordan skal tilberedes?

Har vi ikke lenger tid, ork eller kunnskap nok til å lage maten selv? 

Hva med litt sånn Ole Brum-mentalitet? "Ja, takk, begge deler"?

Kjære butikk. Jeg er fullstendig kapabel til å smakssette min egen mat. Jeg elsker å eksperimentere og lage noe godt fra mitt eget lille hode. Det er en kunnskap jeg ikke ønsker at skal gå tapt i det norske samfunn. Det er viktig at vi får inspirasjon, men å lage alt ferdig på forhånd er for meg å ødelegge matgleden min! Er det slik at jeg må dra til dyre spesialbutikker for å få det jeg trenger? MÅ dere tjene de ekstra kronene ved å ferdigkrydre og i mine øyne ødelegge maten min? Kan jeg ikke velge selv?

Joda, kjære hardt arbeidende mor. Jeg forstår deg også. Det er ikke slik at jeg ønsker at slik mat skal forsvinne fra butikkene. Jeg bare spør etter en mulighet til å påvirke min egen matlaging!

Du skjønner det, jeg dyrker egne ting på min veranda i Oslo! Krydder jeg ønsker å smakssette maten min med. Hvordan skal jeg få brukt dette hvis butikken allerede har bestemt hvordan maten min skal smake? Og ikke minst, hvilke tilsetningsstoffer jeg ønsker at skal være i min mat? Du skjønner det, jeg dyrker økologisk også, ikke at jeg er hysterisk, men det er mitt førstevalg. Så jeg bare spør om litt flere valgmuligheter. 

Er jeg den eneste som ønsker å lage mat fra bunnen av?

#mat #økologisk #krydder #ferdiglagetmat #matglede

Hvordan tilnærmer du deg noe nytt?

Først og fremst vil jeg takke deg for at du setter av tid til å lese bloggen min! Del gjerne hvis du har lyst til det :-)

De som kjenner meg og følger meg på fb vet at jeg de siste 1,5 mnd har drevet med demonstrasjon av diverse matvarer. Og de som kjenner meg enda bedre, vet at jeg søker fast jobb.

I dag har jeg lyst til å skryte litt av meg selv. For de som ikke tør å ansette meg pga f.eks alder? Bare så dere vet, så doblet jeg budsjettet for dagens salg fra 60 til 120 enheter! Jeg er ganske stolt av det, men det gjør meg ikke overveldet. Hvis jeg hadde vært mann, hadde ingen blunket av dette skrytet, men fordi jeg er kvinne, da tenker jeg at enkelte tror det er flaks! Vel, jeg er uredd nok til å si til deg, leder innenfor en salgsinstitusjon at dette ikke er flaks! Dette er en egenskap jeg har! Ydmykhet har jeg ikke tid til! Skaff meg en jobb nå! Jeg er så god at du ikke kan si nei ☺ I allefall ikke hvis du ønsker en god selger! Jeg er ydmyk ovenfor kunden, bare ikke ovenfor deg 😜

Ok, tilbake til overskriften min. Med tanke på min nåværende jobb, hvis du fikk sjansen til å smake noe nytt, hadde du tatt sjansen? Min erfaring er: nei! Ikke med mindre jeg sa noen magiske ord til deg son gjorde deg nysgjerrig og omvendte deg! Der har du meg!

Jeg forteller deg akkurat hva du kan forvente, og du tar ingen risiko. Hvis jeg som selger kan gi en kunde en god opplevelse på denne måten, ville ikke du som arbeidsgiver se på det som en ressurs?

Kjære nabo!

Jeg sier i fra her og nå, at om en 2-3 år skal jeg flytte!

Jeg vet at det vil glede deg, for jeg har jo tross alt i følge deg selv ikke gjort annet enn å klage siden du flytter inn over oss for ca 6 mnd siden!

Jeg må le litt av det hele. Din siste melding var: vi avslutter her!

Hva er det vi avslutter egentlig?

Da du flyttet inn, viste det seg at du hadde parkeringsplass ved siden av min. En bås med plass til 2 biler. Vanligvis i min verden er jo ikke det noe problem! Men! Det viste seg at du, min nabo ikke tok særlig hensyn til at jeg dessverre ikke er noen sylfide, så du klemte bilen din så tett innpå min som du kunne. Dette skapte problemer. Hvilket jeg, dessverre måtte si i fra til deg om. Beklager at kritikken var ubeleilig. Jeg hater egentlig å klage! Helt sant! Jeg spiser heller en gjennomstekt biff på en restaurant enn å klage, selv om jeg foretrekker medium raw!

Det viste seg at du ikke tok klagen til etterretning, så jeg måtte klage et par ganger til før du forstod problemet. Siste gangen skrev jeg på bilvinduet ditt i ren frustrasjon. Beklager at jeg lot det gå utover deg.

Etter er par henvendelser fra meg (som jeg, i mitt enkle sinn, mener var helt unødvendig!, for jeg tar det som en selvfølge at man tar hensyn til sine medmennesker), ble det slutt på idiotparkeringen fra din side, og jeg kunne slutte å gå ut av bilen min på sjåførsiden!

Jeg beklager herved at jeg ikke er en sylfide igjen, og takker deg for ditt nyvinnende hensynsstakende!

Men, når jeg trodde striden var over, skjer det flere ting som gjør at jeg reagerer.

Siden du bor over meg i en betongblokk, så tenker jeg at du ikke skjønner hvor mye lyd faktisk bærer. Men, da jeg, dum som jeg er, forteller deg at det kan være sjenerende sent på kveld, får jeg beskjed om at jeg ikke gjør annet enn å klage.

Da vil jeg bare be om unnskyldning her og nå for min svakhet! Jeg sover dårlig pga brystkreftoperasjon for 16 år siden. Det gjør at jeg sover veldig lett. Finner liksom ikke helt riktig sovestilling uten smerter. Så når du eller din sønn tramper i gulvet sene kveldstimer, 23.30, 00.30, ja egentlig etter kl 24.00 i det minste, over mitt soverom, så ødelegger det mye av min nattesøvn. Selv forstår jeg ikke helt hvorfor du finner behov for å trampe i gulvet på denne tiden av døgnet, men det ønsker jeg ikke å spekulere i. Det eneste jeg ber deg om er å ta litt hensyn. Det skal tross alt være stille etter kl 23.00.

Selv vet jeg at det er utopi å tro at du leser denne bloggen, men kanskje jeg kan få noen andre til å tenke seg om... Vi har alle våre problemer, men også regler å forholde oss til.

#søvn #nabokrangel #hensyn

Tildekte kvinner, tenk dere om!

Kjære kvinne. Jeg henvender meg spesielt til deg som er tildekket av et religiøst plagg. 

Ikke for å krenke deg, nei heller tvert imot, heller for å løfte deg! Så håper jeg dere tror meg på det også etter at jeg har skrevet mitt innlegg. 

Min påstand er nemlig den: Kvinner som dekker seg til gjør hverken seg selv, eller mannen en tjeneste! Nei, heller tvert imot. Ved å dekke seg til, nører dere opp om alt mystisk og forbudt. Dere nekter mannen å se noe som er helt naturlig. For dem blir det noe forbudt og spennende, noe de gjerne vil ha! Og det noen ganger for enhver pris! Voldtekt, mishandling osv er deres motsvar! Og dere gjør ikke oss norske kvinner noen tjeneste heller! Dere kommer hit med samme syn som da dere forlot deres hjemland, og ved å forby menn (ikke norske, for de er "godt" vant), men deres egne, så kan det trigge enkelte handlinger mot norske kvinner som lever i frihet uten tvang. Det er på tide å slå tilbake! Vi ønsker ikke et samfunn der menn dominerer! Vi ønsker et likeverdig samfunn der alle har en stemme, der alle blir behandlet med verdighet og integritet. Dette kan dere også få til! Dere må bare bestemme dere for at det skal skje! Dere må stå sammen!

Jeg forstår at mange lever i frykt. Det skrives at kvinner ikke lenger kan gå i butikken dersom burkaen skal bli forbudt. Mannen vil nekte henne å gå ut! Dere vil leve i fengsel. 

Ikke skyld på alle andre pga deres problemer! Gjør noe med dem! Vær så snill!!! Vi har tiltak for å hjelpe kvinner i nød, benytt dere av det! Krisesenter er en av dem! Det er forbudt i Norge å utøve vold mot ektefeller eller barn! Du kan anmelde mannen din! Gjør det klart for mennene at de ikke lenger kan behandle dere slik! Hvis dere blir utsatt for vold vel og merke. Det er nok ikke sikkert, men nå henvender jeg meg spesielt til dem. 

Disse religiøse plaggene som dere kaller dem, har et annet navn hos meg. Dette er ikke religiøse plagg, men antiseksuelle plagg og har ingenting med religion å gjøre! Dette har en leder for ikke sååå mange år siden bestemt, og dermed blitt en ny greie i deres religion fordi et menneske har bestemt det. En religiøs leder på slutten av 1900-tallet! Den mannen må ha hatt store problemer med å forholde seg til kvinner tenker jeg! Og det må dere fortsatt lide for? På 70-tallet i Teheran gikk kvinnene kledd slik vi i vesten går kledd i dag! Pyntet, med sminke og frisert på håret. 

Kjære tildekkede kvinner! Vi er alle født nakne! Det er naturlig! Ikke å gå rundt naken til daglig, men ha et normalt syn på dette! Det å dekke seg til er ikke normalt! Det må dere være så snille å innse snart! Dere er vakre, har jo vært på fest med mange uten menn tilstede, men det er også naturlig! 

Ikke la mennene deres gå i mørket, men vis dem lyset! Vis at man kan omgåes normalt uten at menn skal bli ville i blikket fordet! For når man blir eksponert for noe hele tiden, blir det normalt. De trenger bare trening til å se det! Ikke bare hos oss norske kvinner, men hos alle dere andre også. 

#burka #niqab #kvinneforum #religiøseplagg

ARBEIDSLEDIGHET

Ja, jeg har blitt arbeidsledig. Og det er leeeenge siden jeg skrev noe som helst på bloggen min.

Min intensjon for å skrive blogg i det hele tatt er å bearbeide inntrykk og opplevelser jeg har i livet mitt. Om det kommer litt "gørr" ut av meg, så er det min hensikt å skrive om det for så å prøve å legge det bak meg. Dette blir en slik blogg. Nesten....

Fordi jeg tror ikke det blir så enkelt å "legge bak meg" det faktum at jeg nå er arbeidsledig. Det er en situasjon jeg ikke unner noen! Du blir ikke rik av Nav sine midler, og ikke er det meningen heller. Og jeg er villig til å gjøre alt for å ikke fortsette i denne stien i livet mitt!

For å forsøke å komme meg ut av dette "uføret", så har jeg gått igjennom en del metoder for å forsøke å få meg fast jobb. En av de metodene heter Finn.no. En annen er å skrive åpen søknad og levere direkte til potensielt fremtidige arbeidsgivere. En tredje er å skrive åpen søknad til potensielle arbeidsgivere og sende på mail i tilfellet jeg skulle være heldig!

Min potensielle arbeidsgiver driver butikk. Som person er jeg enormt opptatt av kundeservice. Både som kunde selv, men også som kundebehandler. Det er viktig for meg å bli sett og kanskje til og med få et smil og velkommen når jeg entrer butikker (ikke matbutikker nødvendigvis). Jeg er en potensiell kunde som kanskje har til hensikt å bruke penger i nettopp den butikken jeg besøker, og forventer litt respekt. Hadde det nemlig ikke vært for meg og mine likesinnede, så hadde ikke butikken eksistert i mine øyne. Og derfor forventer jeg kundebehandlere å utvise litt høflighet og hjelpsomhet. 

Alt for mange ganger har jeg entret butikker som er så og si tom for kunder og en kundebehandler bak kassa. De løfter ikke engang blikket når jeg kommer. Nei, de er opptatt av ett eller annet mer viktig enn å se potensielt flere kroner som kan klinge i kassa! Hvorfor er disse menneskene i disse jobbene lurer jeg på? De gir fullstendig blaffen i at du har kommet, og de gir fullstendig blaffen i at du har gått uten å bli sett! Har de egentlig noe ønske om å være der, eller er de der fordi de ikke får andre jobber de heller vil ha?

Jeg VIL gjerne ha den jobben jeg! Og jeg er god til det! Og jeg selger!

Så kjære potensielt fremtidige arbeidsgiver som driver butikk! Hvis jeg har søkt jobb hos deg, og du ikke har respondert, så har du nå gjort en tabbe ved ikke å kontakte nettopp meg. Min søknad er ikke sååå dårlig, men jeg er forsiktig med alt for mye skryt. Jeg har dog gitt noen hint om at jeg er flink i det jeg gjør, både ved å fortelle deg det, men også ved å legge ved gode attester. De burde si deg noe! Beklager min frustrasjon, men når mine tilbakemeldinger der jeg har vært har vært veldig gode, så er det frustrerende å ikke nå frem til nettopp DEG! Som jeg skrev i min søknad, så var mitt forrige engasjement et vikariat. Så det var ikke mulig for dem å ansette meg selv om de gjerne ville. Det koster jo penger å ansette folk! Men, DU som ansetter, har derimot både råd og vilje. Så hva gjør jeg galt da? Er jeg for "ovenpå"? Ikke flink nok til å selge meg selv? Er ikke bildet i min CV bra nok (den er ikke profesjonelt laget, men beskriver meg som person, blid!)

Hvis du leser dette og trenger en god servicemided kundebehandler i DIN butikk, så vit at jeg er veldig engasjert. Bor i Oslo og er villig til å ta en sjanse! Er du?

Hvilket kjønn skal jeg velge?

Hmmm, dette er visst et vanskelig valg for enkelte individer. Og kjære vedkommende det enn måtte gjelde; jeg respekterer at du har et problem med kjønnsidentifikasjonen din, jeg skjønner bare ikke hvorfor du vektlegger kjønn såååå mye???

La meg forklare: Kjønn: mann/dame, det har en viss betydning. I allefall i middelalderen og frem til 1990. Så jeg forstår at det fortsatt er vanskelig å si det som det er: jeg føler meg hverken som mann eller dame. Helt ærlig, det har vært tider der jeg selv har lurt litt! Tider der jeg har identifisert meg mer som mann enn som dame ene og alene fordi jeg er så "handy" av meg., Dette er sikkert veldig teit av meg å tenke, den gang på 90-tallet! Men, uansett om dette var en umoden tanke og jeg lurte på hvem jeg var, så fant jeg uansett ut en ting, jeg likte mannfolk! Greit nok tenker kanskje du? Ok, så hva hvis jeg nevner Caitlyn Jenner da? Han som ble hun og fortsatt liker damer? Her har vi en vri som er litt rar... eller???

Det finnes mange forskjellige identiteter. Samtidig må jeg bare si meg enig med Knut Arild Hareide i Krf: Vi er født i 2 forskjellige kjønn! Vi kan da ikke bare "lage" et nytt kjønn for å "hjelpe" noen som har en kjønnsforvirring (dette er mitt eget ord!). 

Nei, da tenker jeg som så: Hvorfor vektlegge ordet kjønn så stor betydning? Hvem sier at kvinner bare skal stå ved kjøkkenbenken og menn skifte hjul på bilen? Vi er MENNESKER! Ergo har vi forskjellige interesser både for det annet kjønn og for gjøremål! Hvorfor skal vi alltid gjøre ting så komplisert? Nei, jeg aner ikke hvordan det er å ønske å være noe annet enn det jeg er. Jeg ble skapt på denne måten og aksepterer det veldig greit! Uansett andres syn på meg, så vil jeg alltid forbli meg selv! Det er viktig og ikke noe å skamme seg over! Det samme ønsker jeg for de som på en eller annen måte måtte slite med å akseptere seg selv akkurat slik de er! Livet er for kort til å bare være slik alle andre forventer! Du finner ingen annen større lykke enn å være deg selv fullt og helt! For størst av alt er kjærligheten, den du viser deg selv! Først da kan du virkelig elske andre mennesker!

#elskdegselv #kjønn 

Skal vi slå et slag for reflex folkens?

Jeg har lyst til å rope det ut! SKJERPINGS folkens! Har dere et reelt dødsønske, så kan jeg forstå hvorfor dere kler dere i mørke klær og går ute langs veien og innimellom løper over veien foran bilene. MEN, hvis du har livet kjært derimot, så burde du begynne å tenke litt på egen sikkerhet.

I disse dager prøves det iherdig å informere alle om viktigheten av å bruke refleks. Det deles ut reflekser over alt, og på 1 dag klarte jeg å få hele 5 stykker. Da er det ikke lenger noen unnskyldning til å ikke bruke det i allefall. 

Som bilfører sitter jeg med hjertet i halsen og alle piggene ute for å sjekke og dobbeltsjekke veien jeg kjører på slik at jeg ikke skal ende opp som morder bak rattet. Heldigvis har jeg ikke pr nå kjørt på noen, men dette handler like mye om meg som sjåfør og min årvåkenhet som omtrent flaks! Det er virkelig ekkelt å kjøre på veien en mørk kveld, og som i kveld, så regnet det også! Jeg kan forstå at folk som ikke selv kjører bil ikke helt klarer å sette seg inn i hvor dårlig sikt vi bilførere har. MEN, etter alle advarsler og kampanjer for refleksen, så skjønner jeg virkelig ikke at folk faktisk tør å gå ut etter mørkets frembrudd uten en liten refleks som kan fortelle folk at de må være vaktsomme, for her kommer DU! 

En refleks har også utløpsdato. Dersom du har en gammel som du tror fungerer, så sjekk dette også for sikkerhets skyld. Det er ikke så sikkert at den er like effektiv lenger som da den var ny. Det finnes mye bra med refleks nå i disse dager, så mulighetene er mange for å se stilig ut, eller bare et hint. Til og med garn har refleks i seg, så man kan strikker lue, skjerf eller votter for dernest å bli trygg langs veien.

Ta grep om sikkerheten og skaff deg refleks i dag! Dette er noe du IKKE kommer til å angre på.

#refleks #sikkerhet #bilkjøring #blisett

Ydmykhet og rekkefølge

Hei. Som dere vet, så skriver jeg som oftest når jeg er midt i en situasjon ... eller helst rett etter en da. Som nå i kveld. På bussholdeplassen.  Står helt fremst på fortauet... Men tror du ikke et petit kvinnfolk klarer å trenge seg mellom meg og bussen da? Unnskyld for at jeg ikke står med tærne helt foran fortauskanter og vipper da! Makan til frekkhet er min tanke... Men så kommer bussen på siden, og jeg ser fort at den kommer til å kjøre mer frem enn den petite damen har forutsett, så jeg ser mitt snitt til å krype enda litt lengre frem og sidelengs i køen! Resultat? Jeg kommer først inn!!! Hah! Bich tenker jeg 😂. Skadefro og seirende! Det er det JEG tenker!!!

#respekt

Når mobilen blir viktigere enn barna!

Hei.

I dag var jeg på Hvervenbukta for å bade litt og få litt sol på ettermiddagen etter en meget varm dag. På jobben funket ikke lufteanlegget, så der var det 28 grader inne og på banen var det minst 100 grader som jeg skrev i forrige blogginnlegg. Så, i dag har det vært så varmt at det var på sin plass med en forfriskende dukkert.

Håkon og jeg dro ned ca kl. 17.30. Jeg hoppet i med en gang for så å kunne ligge og kose meg i sola mens jeg tørket før vi tok turen hjemover igjen.

Mens vi ligger på stranda, kommer det en ung familie med barn. De hadde kjøpt mat og skulle kose seg. Dette så ut til å bli en hyggelig familietid for dem. Etter maten sa sønnen til sin far "Jeg vil bade"! "Ja sier faren, bare et øyeblikk"! 

Hva er et øyeblikk egentlig? 5 minutter? 15 minutter? 30 minutter??? For et lite barn, så vil jeg påstå at farens "lille øyeblikk" var et alt for langt et... For hva gjorde far? Joda, han tekstet og holdt på med denne telefonen sin i minst 30 minutter mens guttungen måtte vente. Og kona sa ingenting. Og sønnen maste ikke engang. Men, jeg tenker: Er det slik at dette er vanlig i denne familien så de gidder ikke å si noe lenger? Det jeg la merke til var at sønnen hele tiden så opp mot faren i håp om at de snart skulle bade! 

Hvis du tar deg tid til å dra på stranda med barna på en ettermiddag etter jobb og barnehage, er det for mye for langt at man lar telefon være telefon og tar deg tid til barna dine? Jeg hadde bare sååå lyst til å gå til faren og si "jeg fikk lyst til å være din sønns advokat og be deg bruke tid på han istedenfor mobilen"! 

Denne mobilen stjeler sååå mye tid! Det vet jeg godt, for jeg synker hen i den selv innimellom. Men nå har jeg heldigvis ikke små barn lenger! Mine er voksne. MEN, jeg har kjæreste som ønsker tid med meg, snakke litt, ha det hyggelig uten telefonen etter et visst klokkeslett på kvelden. Ikke Facebook, Candycrush Saga eller andre unødvendige medier. Det tar nemlig fokuset vekk fra familie og kjærester/ektefeller. 

Livet er mer enn en mobiltelefon og alle andres opplevelser! Vær tilstede i dine egne opplevelser, det er mer interessant! Og hvis de ikke er det, gjør noe med det da vel ;-)

Nordmenn og forsiktighet

Hva er det med folk som bor her i Norge egentlig. Greit at vi bor i et land som er kaldt mye av året, men hjernen fryser vel ikke til is fordet? Og hva med når det blir varmt? Koker det da eller?

Nei, altså... Hvis du var på t-banen samtidig med meg i dag, så vet du i allefall nå at min hjerne ikke koker når det er varmt! Den reagerer heller og går til angrep på problemene rimelig fryktløs!  Vi snakker 100 varmegrader på banen, minst!!! Og INGEN gidder å løfte på rumpa for å åpne de fine små vinduene for å lufte! Nei, DET er sikkert kjempeflaut det kanskje???  Vi nordmenn er kjent for å være forsiktig folkeslag,  men ærlig talt! Erre mulig???

Dette er ikke første gang jeg gjør det heller. Og når jeg åpner, så ser alle bort og vekk. Jeg må fremstå som et uhyre som angriper uskyldige 😂. Nei, ikke vær så tafatte da! Gjør noe med saker og ting. Ingen dør av det😎

Hvordan behandle hverandre i arbeidslivet

Hei.

Ja, nå er det bare såååå lenge siden jeg har skrevet noe her. Kommer nok aldri til å bli en fancyshcmancy blogger. Skriver bare når noe opptar meg egentlig.

Nok om det.
Hva opptar meg akkurat nå? Jo! Hvordan burde vi behandle hverandre i arbeidslivet. Dvs kollegaer! 

Jeg har jobbet på utallige plasser i løpet av mitt liv. Grunnen til dette er at jeg veldig mange år har vært tilknyttet vikarbyrå og på den måten fått en del erfaring vil jeg påstå.

De aller fleste steder har jeg opplevet å jobbe sammen med kollegaer som respekterer hverandre. Uansett bakgrunn, utdannelse, hudfarge eller trosretning. De man jobber sammen med er mennesker med diverse livserfaring som vi andre ikke kjenner til. Derfor er det viktig å behandle andre slik man selv vil bli behandlet. Dette er ikke alltid like lett! Folk sin oppførsel på jobb kan virke merkelig på andre. Vi har alle vokst opp med forskjellige preferanser. Det betyr ikke at de vi omgåes på jobb er noe merkeligere enn oss fordet! Jeg lærte veldig tidlig at man burde behandle sine kollegaer like bra som man behandler sine kunder. Har selv jobbet mye med salg, men også mange års kontorerfaring. Dette med å behandle hverandre som kunder, er noe jeg kjenner inni meg er veldig bra. Det er viktig å være serviceinnstilt til hverandre. Det skaper et bedre arbeidsmiljø. Og: Aldri ta noe personlig. Det er jobb vi snakker om her!

Hvordan du snakker om en kollega sier mye mer om deg selv enn det sier om en kollega! Man kan være 10 mennesker i samme rom, og alle 10 har forskjellig mening om 1 person. Dette handler om hvordan man møter en person. Hvordan takler man hverdagslige problemer i en arbeidssituasjon. 

Hvor kommer vi fra? Hvem er vi? Hvilken oppvekst har vi? Hvordan ble vi oppdratt? Dette er viktige ting å ta hensyn til i forhold til medmenneskelige forhold. Vil du bli forstått som menneske? Som kollega? Ja, da kan det være lurt å være litt åpen som person. Ikke at man bør dele ALT man har opplevet. Men, å fortelle litt om sin bakgrunn, kan være en hjelp til å få andre til å forstå deg som person. Er du helt lukket, da kan misforståelser oppstå og man kan oppleve å bli uglesett i verste fall.  Det er i allefall min observasjon.

Men, hvis et menneske ikke deler personlige ting med deg, gir det deg noen rett til å dømme vedkommende? NEI er mitt svar. Og er DU så fordømt perfekt i alt du gjør? NEI er mitt svar. Alle har noe ved seg som andre kan irritere seg over. Derfor mener jeg det er viktig å være litt ydmyk ovenfor hverandre. 

"Ikke døm meg før du har gått i mine sko"! Dette er også noe jeg prøver etter beste evne å leve etter. Men, skal innrømme at det til tider kan være utfordrende. Det er lett å høre hva andre har å si og dømme etter dette. Da jeg var ny i jobb, ble mye sagt om faktisk de aller fleste på jobben! Alle hadde noe å si om den ene eller den andre. En vanskelig situasjon å komme opp i! Men, jeg tenker som så: Jeg gjør min egen erfaring med hver og en av de jeg jobber sammen med og lager min egen konklusjon! Ingen skal komme og fortelle meg noe om andre uten at jeg selv har erfart dette. Hvis jeg etter en tid opplever det samme, så kan jeg lage en oppfatning av dette på egen hånd. Ofte er jeg faktisk ikke enig i andres oppfatning av de kollegaer jeg selv jobber med. Som jeg nevnte i stad, vi har alle forskjellige preferanser på hva vi liker, hvordan vi oppfatter andre uansett bakgrunn.

Siden jeg jobber med folk med forskjellig etnisk bakgrunn så har jeg også dette i minnet: Vi kan ikke være like! Men vi kan like hverandre fordet! Det å lytte med det riktige øret og ikke ta folks ord i verste mening hele tiden.  Noen ganger er man bare nødt til å tolke folk. Jeg prøver så godt jeg kan å tolke folk i positiv retning. Helt til det motsatte eventuelt blir bevist. Alltid gi folk en sjanse. Eller 2! Min personlighet er sterk. Vet at jeg kan fremstå som både det ene og det andre. Selv har jeg fått sjanser som har endt i gode relasjoner. Veldig takknemlig for det.

God helg.

 

 

En liten tur til Sopot!

Hei igjen. Her er jeg. Alene i Sopot. I bakgrunnen sitter en skikkelig flink elgitarist og jeg sitter på Billy's og spiser suppe og koser meg med en øl. Været er sånn passe. Det er nok mye bedre i Norge akkurat nå har jeg hørt.  Her blåser det litt og veksler mellom skyer og sol. Men alt i alt kan man ikke klage. Jeg er da Nordmann! Vi klager da ikke, hehe.

Nei, seriøst! Bare å gå mellom menneskemengden her, for folk er det da sannelig nok av, så kjenner jeg på den følelsen av alltid å vike. Høyre, venstre, obs! Unnskyld! Unnskyld for hva? At jeg også går her? Jeg må visst skjerpe meg. Kreve min plass i samfunnet. De som kjenner meg vet at jeg ikke egentlig er redd for det altså.  Jeg sier det jeg mener, når jeg mener det. Men dette er litt enklere i Norge. Det er jo min arena.  Her er jeg kun en gjest!

Vel, nok om det. Skulle ikke sutre nå da!

Jeg sitter vel egentlig her, i Sopot, med blandede følelser. Mange følelser! Det å reise alene for meg er en ny opplevelse.  Joda, jeg hadde en agenda. Fikse på tannstellet mitt. Men de timene der er jo ikke så mange sett under ett. Tilsammen ble det ca 6 timer i stolen. Mitt opphold er fra onsdag til søndag, dvs mye egentid!  Takk gode gud for blogg, Facebook, kjæreste på tlf og Netflix i tillegg til det å oppleve det Gdansk og nå Sopot har å by på. Vel, noe av det i allefall. For jeg kjeder meg ikke! Bare savner det å ha en å oppleve det sammen med. Men det får bli neste gang.  Nå er der min tur til å tråkke opp nye stier som jeg kan vise frem ved neste anledning.

Hjemme i Norge har jeg ingen problemer med å stifte nye bekjentskaper. Her derimot har jeg ikke kommet til det punktet. Skule ønske jeg kunne se noen i samme situasjon, men det virker som om de fleste velger å reise sammen med flere. Go figure 😁

Snart er det på tide å dra hjem, men jeg kommer til å sitte igjen med gode minner herfra. Ikke minst det at dette ble min første tur alene til det store utland! Kan godt gjøre det igjen kjenner jeg. Neste gang vil det bli til et sted varmere med badetemperaur! Da vil dagene helt sikkert gå mye raskere, men jeg kommer i det minste hjem brun, hehe.

#reisealene

Endelig ferdig hos tannlegen i Gdansk!!!

Hei alle sammen!

Nå er jeg endelig ferdig med min tannbehandling! Godt å være ferdig. Men, tannpina sitter enda fordi i dag satte jeg inn 4 kroner uten bedøvelse. Det er fordi jeg var veldig hoven i munnen etter ca 12 sprøyter på 2 dager!

Så for de som sitter og lurer på hva jeg har gjort og hva det kostet, her kommer det:

4 stk keraminske kroner. 1 rotfylling med 3 kanaler. glassfiberpost (hva nå det er) 2 stk og 1 medium fylling til den ene tanna som skulle få krone kan jeg tenke meg.

Alt dette for den nette sum av 17.643 kr!

Om det lønte seg kan dere vurdere. Jeg fikk ikke noen ny tann slik jeg trodde. Hadde jeg skulle fått den ene tannen som er borte erstattet med bro, ville det kostet mer enn jeg hadde råd til akkurat nå. Så det får bli neste gang. Jeg lever fint uten den tannen uansett. 

Men nå kan jeg i allefall atter en gang spise normalt! Gleder meg til å ta en skikkelig bit av en biff som jeg kan tygge godt på høyre side :-D

I morgen har jeg hele dagen for meg selv uten behandling. Så er det hjem på søndag og smile bredt til verden.

Ha en fin helg folkens! Det skal jeg.

#tannbehandling #tannlegeskrekk

Mens jeg venter på neste tannbehandling!

Mens jeg venter på neste time hos tannlegen, finnes det ingen  grunn til å sitte på et hotellrom og glo. Så jeg gikk ned i lobbyen på hotellet, fant meg et turistkart og kikket etter nærmeste shoppingsenter.

Når man er vant til shopping i Norge, så tenkte i allefall jeg at et slikt senter ville by på mange forskjellige butikker. Men den gang ei! Det virker som om alt de selger her er konsentrert i bestemte områder. Skal du kjøpe klær, ja da er et slikt senter nyttig. Det var nemlig en periode her jeg lurte på hvor polakkene fikk klærne sine fra, hehe. Det eneste jeg kunne se var smykkebutikker og restauranter. I allefall i gamlebyen sentrum.
Men så må man jo utvide horisonten litt da...

Først litt info om meg selv: Jeg er bare sååå bortskjemt har jeg skjønt! I oppveksten var det pappa som stort sett var "reiseguide". Han fant på mye. Det er vel knapt et museum vi ikke besøkte i barndommen! I allefall i Oslo, hehe. Pga mamma reiste vi til Danmark på besøk til hennes vennefamilie. Veldig koselig. Gode minner! Så ble det en del turer til Hellas fordi min søster flytter dit.  Og da var jo alt organisert og jeg behøvde aldri å finne på noe. Ting var laina og tilrettelagt som Egon i Olsenbanden ville sagt!

I ekteskapet ble det ikke råd til mange turer. Men slik er det jo når man får barn, kjøper hus og har gjeld til pipa.

Og ikke minst nå, i mitt forhold til min kjære Håkon som elsker å organisere. Han er en skikkelig flink reiseguide og erfaren sådan. Altså, jeg har aldri behøvd å tenke på noe selv!

Men nå er jeg her da. I Gdansk. Alene på tur for første gang sånn skikkelig. Så da er det opp til meg! What to do? Jo, jeg ønsker å se meg omkring, kose meg med god mat og drikke. Heldigvis trives jeg i eget selskap, så dette ble enklere enn det jeg først hadde fryktet. Så enkelt er det, at jeg anbefaler flere å prøve det samme. Med eller uten tannlege timer eller andre avtaler 😀

Så som dere kan se, har jeg sett både grønnsaks/blomstermarked, vært på shoppingsenter og tittet innom verdens største mursteinskirke her i Gdansk.

Og til slutt litt mat på Hard Rock Cafe!

Sett igang. Opplev hva livet har å by på! Du lever jo bare en gang (så vidt jeg vet)...

Tenke seg til!

At det går an å bli så gammel som meg og for første gang i mitt liv reiser jeg alene til en by i utlandet? Hva var det jeg var redd for egentlig? Ensomhet? Ikke ha noen å dele erfaringene mine med?

Nei nå vet jeg sannelig bedre! Klart det er aller best å reise med andre. Spesielt kjæresten min. Han og jeg har delt masse herlige opplevelser sammen på tur til steder som Paris, Amsterdam, København, Praha og harrytur til Sverige :-D. Men, aldri har jeg reist helt alene uten følge før! Faktisk så har jeg oppdaget at det kan være ganske behagelig å finne ut ting på egen hånd. Selv om jeg møtte på et par problemer på Gardermoen, så var det ikke verre enn at jeg klarte å rette det opp igjen og rekke flyet mitt likevel. Men, her vil jeg legge til at merkingen av hvor man skal gå til gate E24 var heller laber! Så jeg endte med å passere passkontrollen og havne på avdeling F istedenfor! Og mens jeg stod der i køen for å passere passkontrollen ble jeg vitne til en kar av ikke norsk opprinnelse som for det første hadde gått feil, og for det andre var frekk! Og det resulterte i en sinna politimann som måtte gå ut av buret sitt og fortelle hvem som var sjefen! Her burde jeg kanskje fått skrekken, men jeg trøstet meg med at jeg var norsk statsborger. Ikke for å være eplekjekk altså, men jeg tror det hjelper. Og det vil jeg påstå ikke er min skyld, men systemet sin skyld!

Så nå er jeg her i Gdansk. Og de som har lest bloggen min de siste dagene, vet at jeg er her for å fikse på tannstellet mitt. Men, innimellom slagene, så har jeg mye tid for meg selv. Og da går det faktisk ikke an å bare sitte på et hotellrom hele dagen! Heldigvis har jeg med min pc, men den er mest brukt på sene kvelder som nå for å blogge litt. Men, siden alle tv-program er dubbet til polsk, så er jeg utrolig glad for at jeg har Netflix-abbonement slik at jeg ikke kjeder meg ihjel på rommet når jeg skal legge meg!

En ting har jeg dog vært flink til i alle år. Og det er å gå ut alene og spise middag på restaurant! Jeg har alltid tenkt som så at "hvorfor skal ikke jeg kose meg"?Det er uansett ikke pent å snakke med mat i munnen, så da har jeg gjerne med meg en avis og kulepenn, og så gjør jeg det jeg liker, nemlig løse kryssord og sudoku mens jeg venter på servering! Helt perfekt spør du meg :-)

I morgen har jeg all verdens tid før jeg blir hentet på hotellet. Det skjer ikke før 14.30, så i mellomtiden skal jeg bli bedre kjent med Gdansk! Håper bare jeg finner noe annet enn smykkebutikker og restauranter, for de er det litt vel mange av her! Et kjøpesenter med noen klær f.eks for å sjekke priser hadde vært noe! Den store shoppingen blir det ikke, tenner er dyrt, men det er jo artig å se seg litt om da!

#Reiseralene #Gdansk

Tannlege tur til Gdansk!

Min første dag med skikkelig forvandling.
Etter 4 timer i tannlegestolen har jeg fått krone. En intensiv dag som selvfølgelig ikke er smertefri, men med tanke på hvordan jeg så ut før, så er jeg meget fornøyd med slik det ser ut nå!

Jeg dro ikke hit for å få et dollarglis, men for å redde tanngarden min og et ønske om å se normal ut og kunne tygge maten min uten plager. Det ser ut til at jeg er på god vei til å lykkes!

Ny time i morgen Kl.  15.00. Gleder meg til å bli ferdig kjenner jeg.

#tannlege #tannlegeskrekk

Tannlegetur til Gdansk 2

Så kom jeg altså til Gdansk i går. Ble hentet på flyplassen og kjørt direkte til tannlegetimen min!

Tannlegekontoret var meget pent og innbydende og ingen grunn til å tro at dette ikke skulle gå bra.
Men, noen ganger, så behøver det ikke være noen andres "feil" enn ens egen er jeg redd... Problemet mitt er rett og slett nervebanene i tennene mine som til tider er mer kronglete enn de flestes har jeg på følelsen av. Etter 8!!! sprøyter i munnen, hadde tannlegen enda ikke klart å bedøve DEN nerven som jeg trengte sårt å få lagt i koma slik at jeg kunne borre der. Men den gang ei. Etter å ha sittet i 45 minutter i stolen måtte vi gi oss med å prøve den tannen, men til alt hell måtte han gjøre noe med tannen ved siden av og det gjorde han. Ble ikke veldig mye gjort den første dagen.

Nå skal jeg bli hentet om 6 minutter utenfor hotellet for å bli kjørt til min neste time. Så håper jeg det går bedre denne gangen...

#tannlege #tannlegeskrekk 

Gdansk, here I come!

Så er dagen endelig kommet.  Min tur til Gdansk og tannlegen. Sitter på flybussen med vondt i munnen og kan bare ikke komme meg fort nok ned dit. Flyet går kl. 11.15 fra Gardermoen og jeg har time allerede kl. 13.15! Heldigvis er de så serviceminded at de henter meg på flyplassen og kjører meg til timen min gratis! Da tenker kanskje dere at de tjener jo penger på å få meg som kunde og det er jo riktig. Men med tanke på at tannbehandling i Polen koster ca 70% mindre enn i Norge, så er dette en service som jeg vil kalle unik!

Så nå sitter jeg her på bussen og gleder meg til endelig å komme i gang med behandlingen.

Oppdatering følger senere i ettermiddag når jeg vet mer.

Tannlegetur til Gdansk

På onsdag denne uken skal jeg endelig få gjort noe med tennene mine!

Etter flere år som enslig mor, så har ikke inntekten min vært høy nok til å kunne ta vare på tennene mine i tillegg til barna mine. Tannlegen er jo så skrekkelig dyr her i Norge! Nå derimot er livssituasjonen helt annerledes med samboer og med det, noen å dele utgifter med slik at jeg endelig kan få mulighet til å gjøre annet enn å spinke og spare på kronene uansett hva jeg trenger. 

Når situasjonen er behov av ny tann, mulig 2 og en generell overhaling av tyggeredskapen, så er ikke prisene i Norge nådige! Etter en telefon til min tannlege her jeg bor, fikk jeg prissjokk! Eller kanskje ikke? Er det ikke ganske utrolig at det koster like mye med et tannimplantat som det koster med en ganske bra bruktbil? Seriøst? Hvor mange deler er det ikke i en bil? Hvor mye teknikk ligger det ikke bak det å lage noe så komplisert som en farkost som kan frakte deg fra A til Å? Hva i all verden er så komplisert med å lage en tann hvis man skal sammenligne? 15000 kr for 1 tann!!!!???? 

På jobben har jeg en kollega fra Polen. Jeg nevnte mitt behov for tannlege, og hun sa rett ut: Dra til Polen! Der kan du behandle tennene dine til en brøkdel av prisene som er i Norge, og i tillegg får du narkose! Hæ??? Narkose liksom? En drøm!!!! Tenk å kunne ligge i tannlegestolen totalt bevisstløs og slippe å svare tannlegen på en masse dumme spørsmål med et kobbel av instrumenter i veien, hehe :-D

Jeg har et realistisk syn på det. Jeg kommer sikkert til å synes det er vondt når jeg har trukket tann og holdt på der inne, men det er helt ok. Så lenge jeg slipper å være våken, så er jeg kjempeglad! Er ikke sååå glad i tannlegene akkurat...

Så altså, onsdag reiser jeg. Det blir 4 overnattinger i Gdansk (1 natt for mye pga manglende plass på flyet hjem lørdag). Når jeg kommer hjem vil jeg forhåpentligvis kunne smile til verden med både over og underkjeven.

#tannlege #Polen #dyrt

 

Deling på Facebook

I gamledager,  dvs 2 år siden, da jeg var singel og kjedet meg på kveldene, da var jeg på Facebook konstant. Tv i bakgrunnen og pc på fanget hvor jeg surfet litt mellom mail, VG og Facebook.  Det var livet liksom 😧. Og på den tiden da var jeg en ivrig deler av videoer, ordtak, tester av forskjellig kvalitet og emner og gud vet hva...
Det jeg ikke tenkte mye over, eller kanskje brydde meg om for den saks skyld,  var at disse tingene ble delt av mine venner og venners venner, som igjen førte til at samme ting dukket opp på siden min 1000 ganger igjen og igjen. Sjelden skrev jeg noen personlige ord. Jeg humret av disse videoene og ønsket at alle skulle dele min form for humor og få seg en god latter. Det var hensikten i allefall. Men ble det slik for mottakerne mon tro? Syntes de det var like artig som jeg?

Da jeg ble samboer med min kjæreste gjorde han meg oppmerksom på noe ganske annet! I en verden da vi "lever" for "likes" og tommelen opp 👍, så påpekte han et ubestridelig faktum: Trude; se på hvor mange "likes" du får når du deler disse tingene kontra når du skriver noe personlig! Ved deling får du kanskje 3 "likes" i motsetning til 20-30-70-100 "likes" når du deler noe fra ditt liv! MÅ du dele disse tingene hele tiden? Hvis alle mine venner skulle gjøre dette 2-3 ganger hver dag, så er jeg redd for at når venner deler noe som er personlig og FAKTISK interessant, så vil det drukne i alle de andre uinteressante oppdateringene!

Jeg skal innrømme at jeg ble provosert i begynnelsen. Hvordan våget han å fortelle meg hva jeg kunne og ikke kunne gjøre på min egen Facebook side?  Det var da vel min egen sak???

Jeg har litt tregt for det. Skal innrømme det. Noen ganger må jeg tenke meg lenge og vel om før jeg fatter poenget. Men det slo meg tilslutt da jeg selv begynte å legge merke til enkelte venner på Facebook og hva de delte. Lite personlig og mye ferdiglaget tull og tøys! Ting vi kan finne på nettet ellers selv! Jada, disse kattevideoene er søte de og morsomme tabber eller hva det nå er som skjer verden rundt som flagrer over skjermen vår.  MÅ vi dele de da? Til nød kan vi like de mener jeg. Se gjerne på, men vær klar over at de fleste har sett disse videoene på sine sider mange ganger allerede og er dritt lei...

Dersom du deler noe personlig som har skjedd deg, noe du så i dag, noe som skjedde på jobben, hva som helst egentlig, så vær klar over at dette er mye artigere å se på Facebook enn noe du fikk og delte videre. Hvis du ønsker å bli en interessant person,  ja da tror jeg du gjør lurest i å droppe delingen av tull og tøys... Med litt oppfinnsomhet,  tror jeg du kan klare det 😀
Ha en strålende aften godtfolk 😎

Nei nå er det lenge siden sist!

Hei og hå!
Når folk begynner å spørre meg om jeg ikke skal begynne å skrive litt igjen snart, så innser jeg jeg jo at det er skammelig lenge siden jeg sist hadde noe innlegg her på min blogg! Vi snakker ca 2 mnd!

Og grunnen? Vel, som de aller fleste vet som leser min blogg,  så har jo jeg hatt en ganske krass og klagene blogg tidligere. Min blogg har vært av typen "klaging og irritasjonsblogg".

Saken er ganske enkelt slik: Jeg har ikke hatt så mye å klage på de siste 2 mnd egentlig! Heller har det vært tvert imot 😀.
For den 4. April begynte jeg endelig å jobbe igjen! Etter 11 mnd med sykemelding med en kropp som ikke ville samarbeide, så er jeg friskmeldt og igjen i arbeid! Og jeg har ikke vondt en plass! Guri malla sier nå jeg. Det er så deilig å kjenne at man fungerer optimalt dor en dame på min alder igjen! Ja for det er jo ikke til å stikke under en stol at formen går gradvis nedover etter fylte 45. For min del i allefall. Kjenner at jeg ikke er 20 og uten problemer lenger...

For 1,5 mnd siden fikk jeg rett og slett den telefonen alle arbeidsledige ønsker seg mest av alt. Tilbud om jobb! Denne jobben sørger for at jeg er på beina hele dagen med lagerarbeid der jeg fyller på varer og rydder og rett og slett sjauer til tider. En skulle tro dette ville være slitsomt! Men, det motsatte er et rent faktum.  Jeg er ikke laget for å sitte i ro bak en pc-skjerm hele dagen! Da snakker vi belastningsskader som for 1 år siden gjorde at jeg nesten ønsker å bli uføretrygdet pga tretthet i kropp og en betennelse som flyttet rundt i kroppen min og forpestet hverdagen min.

Det eneste hjelpemiddelet jeg bruker for å klare hverdagen i dag er noe så enkelt som magnesiumtabletter hver dag. Dette gjør at beina mine og føttene er blide og fornøyde selv etter en arbeidsdag med mye stress og løping. De har faktisk reddet helsa mi😊.
Så der har dere grunnen til min manglende evne til å klage! Når jeg har det så bra som jeg har det nå, ja da ser jeg livet fra en lysere side også!

# frisk # føtter # forbedring # jobb #magnesium

Ut av hovedstaden i påsken!

Hei og vel overstått påske!

Hva gjør dere i påsken egentlig? For min egen del er jeg superheldig! En langtidsdrøm har allerede for lenge siden gått i oppfyllelse.

I mange år nå har jeg bodd i hovedstaden vår. En fin by, jada. Alt tilgjengelig. Et uttall av restauranter, kafeer, kinoer, strender osv. Alt hva et urbant hjerte måtte ønske seg. Virkelig!

Problemet mitt er bare at jeg alltid har lengtet til å være på landet! Ikke alle passer inn i asfaltjungelen. Joda, det er praktisk innimellom. Ikke minst fordi jeg elsker god mat og arkitektur. Jada, dere hørte riktig. Jeg synes det er flott å se på alle våre fine bygninger i Oslo by. Men... Ingenting kan sammenlignes med en skikkelig fin landsens utsikt over fjord og fjell. 

Da jeg var ung leste jeg aldri Romantikk. (For de som ikke vet det, var det romantiske fortellinger i blader man kjøpte i kiosken). Jeg leste heller ukeblader eller bøker i krimsjangeren. Elsket dramatikk og skumle handlinger. Løse mysterier og sitte og grøsse litt. Romantikk var for drømmere! Ærlig talt! Dette var bare tull! Drømmedama og drømmemannen traff hverandre. Og i Romantikk, så var det gjerne en rik mann som utgav seg for å være litt mer vanlig og en vakker dame som i allefall var vanlig med kontorstilling eller helst jobbet som servitør på en eller annen kafe! Og det endte alltid med at mannen eide et slott og dama ble prinsesse. Puh, yeah right!

Hva har dette med min påske å gjøre? Vel, ikke mye, men heller et sammendrag av mine 2 siste år. Ingen historie er perfekt. Sikkert ikke min heller i andres øyne. Men i mine øyne er den litt av et eventyr! 

Etter å ha bodd i Oslo i mange år nå, så må jeg si at det å få muligheten til å tilbringe helger på landet er noe av det herligste jeg har opplevd på mange år!  Jeg flyttet først fra Oslo i 1996 til Rygge. I 1997 fikk jeg min førstefødte sønn. I 1998 sønn nr 2. Etter 8 år i ekteskap flyttet jeg for meg selv med delt omsorg. Etterhvert etter 11 år tilsammen på landet flyttet jeg tilbake til Oslo med barna. Og har siden bodd her. For en jente som IKKE finnes urban, så blir dette mye storbyhistorie egentlig.

For 2 år siden traff jeg mannen i mitt liv! Mannen er ikke rik og jeg har ikke blitt prinsesse, men mannen har tilgang til verdens vakreste plass på jord! Det minner meg ikke minst om "Huset på prærien"! Og jeg føler meg som Laura Ingalls! Jeg tuller ikke! I en alder av 45 ble jeg første gang introdusert til min kjæres familiested på Røyse. Jeg trodde ikke mine egne øyne første gang jeg kom dit. Det var det vakreste stedet jeg noen sinne hadde sett! 

Dette ville jeg bare dele med dere. Jeg håper alle har et sted de kan dra til hvor de kan føle indre ro og glede. Et sted man hater å dra fra. Slik er det for meg. Jeg føler meg så utrolig heldig som har fått en mulighet til å være på et sted der jeg kan føle indre ro og glede. Et sted min kjære elsker å være og som jeg kan elske være sammen med han!

Bildet jeg har lagt ved, er forresten bilde av blåveis som jeg fant i påsken. Endelig ser det ut til at våren skal komme!


#blåveis #påskeferie #landet #sinnsro #romantikk

NAV - for annenrangsborgere!

For det aller meste, så er jeg veldig fornøyd med Nav. Faktisk!  Men noe  ganger, som i dag, så kjenner jeg på følelsen av å være annenrangsborger. Den som må krype og be aller nådigst om forståelse. Hva f..  ??? 2 ganger har jeg ringt inn til Nav i dag. Jeg går på sykepenger,  og i snart 1 år har leksa vært den samme. Du får pengene innen 20. hver mnd. Men denne gang??? Neida!

Jeg har tidligere opplevd at det ikke står på "mine utbetaliger" på Nav beløpet jeg alltid venter på, men da har jeg fått snakke med Nav Forvaltning, og det har ALLTID løst seg. Inntil i dag.  .

Kl. 14.00 ringte jeg Nav. Lurte på hvordan ståa var med utbetalingene. Selv har jeg sørget for at min dokumentasjon har kommet frem i tide. Dette D-skjemaet. Og hva fikk jeg til svar??? Joda: Alt er klart. De skal bare trykke på overføringsknappen i ettermiddag, og så vil du få pengene til mandag, senest tirsdag. Jeg spør pent om det er mulig å snakke med Nav Forvaltning... de har alltid vært behjelpelige tidligere med dette.  Og jeg har alltid fått pengene i tide. MEN! I dag skulle jeg møte på dama som IKKE ville hjelpe meg. Som overhodet IKKE skjønte mitt behov. 90 kr på konto og som i snart 1 år ALDRI har opplevd avvik. Hva skjer? Denne siste gangen jeg trenger hjelp av Nav. Sønnen min har bursdag og det er helg.

Kjære Nav-ansatt! Jeg håper for din skyld at du ALDRI måtte være så uheldig å havne i systemet!  Du ville da få samme behandling som meg!

Så når du sitter der og behandler sakene til MENNESKER , tenk da også denne tanken: dette  kunne like gjerne vært DEG.

Tenk deg følgende: Du er et rimelig oppegående menneske med nogenlunde stolthet i kroppen.  Det er viktig for deg å opprettholde betalingsfrister til dine fordringshavere. Det å havne i gjeldskrise er IKKE noe alternativ. Så har du dessverre denne "avhengigheten" til Nav da. .. Men de bestemmer seg jo for å IKKE betale deg det du hele tiden har hatt krav på. Uansett hvor flink DU er til å opprettholde krav til innleveringsfrist.  Bare glem det!

I dag fikk jeg følgende beskjed: Alt i orden!  Nå gjenstår det bare for oss å trykke på knappen for "overføring"! Men det skal vi gjøre i ettermiddag!  Så dessverre kommer ikke pengene før tidligst mandag/tirsdag!
Hva faen??? Unnskyld banning folkens!  Jeg er egentlig bedre oppdratt enn det! I hele dette forløpet har jeg nå forsøkt å være både høflig og ydmyk. Men når jeg sitter der og føler at denne behandlingen jeg får i dag er totalt annerledes enn den jeg har fått tidligere og jeg sitter med en følelse av å vite mer enn den jeg snakker med?? Går det an for en ansatt i Nav å i allefall forsøke å møte meg på midten? Ikke bli dømt som vond og vanskelig,  men som et menneske som har vært i systemet lenge nok til å vite hvem jeg kan prate med slik jeg forsøkte å hinte til? Vet du Nav-ansatt forskjellen  på din lommebok og statens?  Skjønner du at jeg som Nav-avhengig at jeg har en stolthet i å betale mine regninger tide og at ved dine tidligere handlinger har jeg fått visse holdninger til hvordan ting fungerer? Kan dere bare endre dem uten å informere brukeren? Kjære Nav-ansatt. Skjønner dere at jeg føler at jeg blir behandlet på lik linje som en rusmisbruker eller idiot?  Jeg som har jobbet hele livet og gjort som jeg har blitt bedt om? Jeg som til og med har vært i Forsvaret i 1 år og gitt mitt land ALT? Så blir jeg møtt med arroganse? Møtt med en holdning som får meg til å føle meg annenrangs? Er dere klar over at jeg oppdrar 2 nye borgere av AS Norgen som skal tjene dere i 60 år til? Ikke noe respekt å få?

Mulig jeg høres utakknemlig ut, men med denne behandlingen, kan dere forvente noe annet???

#nav # medmenneskelighet

KVINNEDAGEN



 

I dag er det den internasjonale kvinnedagen, og mediene renner over av artikler om kvinner og hva de opplever som gammeldags kvinnesyn.

I går hørte jeg om kvinneidrett.Altså det er ikke første gang jeg hører om kvinneidrett, men det er da et begrep!  I dag står det om kvinner som stikker nesen frem. Enten i form av å ha en "mannfolkjobb" eller humorister med baller som f.eks. Sigrid BondeTusvik og Anne-Kat. Hærland 

Er det ikke på tide at vi damer tar igjen med mannfolka? 

Hva med kokker f.eks.? Matlaging var jo fra gammelt av en kvinneting! Hva skjedde? Joda, mannlige kokker har det vært i mange år nå, men når snudde det? Eller har det vært mannlige kokker bestandig? 
(Fant en artikker fra 23. januar 2012 der Eyvind Hellstrøm uttaler: Krever mindre av kvinnelige kokker! Det holder at de er vakre og veltalende!) Hmmm...

Menn som sminker seg? Menn som jobber i barnehage? Flyvert(inn)er?

Nei, øh, kjenner at dette blir vanskelig jeg! For det å kritisere disse tingene blir bare teit. Nå har jo dette blitt så vanlig liksom...

Men, hva med kvinner som direktører og idrettsstjerner? Kvinner som stikker nesen frem og sier det de mener? Er ikke dette også vanlig nå da folkens? Litt i allefall? Når skal menn skjønne at vi ikke har tenkt til å stå med forkle i bakgrunnen og bare vente på at menn skal ta viktige beslutninger, være morsomme, ta medaljer i OL og VM, forsvare konge og fedreland? 

Jeg lurer altså på hvordan samfunnet ville sett ut dersom vi var likestilt! Når den gjensidige respekten er vanlig.

Menn er flinke til å gratulerer oss med kvinnedagen, men selvfølgelig er ikke dette så vanskelig! Vi har 1 dag! Gutta har 364. Så såpass kan de da gjøre. Ikke sant? 

Og så har vi rødstrømpene da! Kvinner som diskriminerer kvinner! DA snakker vi! Kvinner som stikker seg frem litt vel langt. Sorry, det heter vel feminister...

Selv har jeg aldri vært utpreget feminin. Joda, liker å se ut som kvinne! Sminke meg og kle meg i kjole. MEN, jeg er også jenta som var i militæret. Elsket å skyte med gevær og kjøre lastebil. Etterhvert ble jeg også beltevognsjåfør. Lite kvinnelig, men gud så gøy! Men, jeg dro jo ikke i militæret fordi det skulle være gøy. Jeg hadde en genuin interesse av å forsvare landet vårt dersom det skulle bli nødvendig. Jeg er jo vokst opp med Gorbasjov i Russland som truet med sitt militære, historier om famliemedlemmer som punkterte dekkene på bilene til nazistene under 2. verdenskrig, filmen "Født 4. juli" fra 1989 som handlet om Vietnamkrigen og andre krigshistorier. Mitt mål var å få innsikt i hva jeg kunne være med å bidra til dersom krigen brøt ut. Ville ikke bare sitte og tvinne tommeltotter og vente på at mannfolka skulle redde oss!

Den gangen var jeg eneste jenta i Transporten i Vatneleiren blandt 197 mann! Tenk hvordan det føltes da det ble presentert høyt i samlingssalen første dag! "Velkommen til tjeneste! Og så har vi faktisk med oss 1 kvinne blandt 197 menn"! Jeg stod bakerst og fikk 197 øyne på meg! Var ikke forberedt på at jeg ikke hadde medsøstre med meg denne dagen! Men, jeg turte å vinke, hehe
Heldigvis var det MP-jenter i leiren, så dersom jeg trengte noen å snakke med, så bodde jeg på rom med disse heldigvis. Men selv om det ble veldig fokus første dagen på at jeg var eneste jente, var det utrolig mange ganger de glemte å hente meg dersom det sjedde noe vi som soldater måtte være med på.

En episode vil jeg aldri glemme. Den er veldig aktuell på kvinnedagen! 
Vi var akkurat ferdige med uniformspliktig tjeneste den første mnd. på rekrutten. Vi kunne endelig gå i sivilt! Det var jo deilig. På med olajakke og olabukse! Joda, vi snakker 1994 da dette var moderne, hehe. Jeg hadde blitt venninne med Vibeke som jeg delte rom sammen med. Vi gikk tur rundt i leiren og endte opp i hovedporten. Der ble vi stående og prate med gutta på vakt. Vi stod på innsiden. Plutselig kommer leirsjefen utenfra. Han ser Vibeke og meg og peker på oss, og du kan se blodårene i ansiktet hans utvide seg, idet han omtrent skriker at vi skal se til helvete å komme oss ut av leiren! Vi hadde ingenting på innsiden å gjøre!!! Det var bare tillatt for soldater!
Jeg trekker pusten og er på vei til å svare han at vi faktisk var soldater!!!, men ble stoppet av Vibeke som sparket meg på leggen. Hun hvisket "ikke gjøre noe stort nummer ut av det. Vi bare går ut nå, og går inn igjen når han har forlatt stedet"!

Denne episoden sitter i meg enda faktisk! Jeg kjenner at jeg blir skikkelig irritert på meg selv som ikke bare kunne slenge i trynet på dette befalet at han var en skikkelig idiot som ikke visste at han hadde kvinnelige soldater i leiren sin! At jeg lot meg roe ned av Vibeke! Men, klart, jeg hadde jo ikke lyst til å sette Vibeke i en vanskelig situasjon fordi jeg tør å si i fra. Vibeke var 18 år tror jeg den gangen. Jeg var 25 og ikke så redd av meg lenger. Men, hadde jeg vært alene, ja da hadde han fått høre det altså, hehe.

Det var flere episoder som jeg opplevde i militæret. Den klassiske er vel å bli kalt madrass! Kun fordi man er kvinne! Eller når en 19 årig fenrik står og forteller deg om livets realiteter! Hvor viktig det var med skikkelig puss av utstyr slik at det ville fungere fint igjen neste gang vi skulle bruke det. Den gangen hadde jeg bodd hjemmefra i 7 år allerede og visste da det! Og det sa jeg også. Han ble stille da...

Kan vi noen gang se frem til å bli behandlet likeverdig, eller vil det for alltid være slik? Jeg håper ikke kampen som startet på 1800-tallet skal være forgjeves. Vi har kommet et stykke på vei, men har fortsatt en lang vei å gå. "Rom ble ikke bygd på en dag skal man vite"!

#kvinnedagen #kvinner 

KVINNER OG BILKJØRING



 

I dag var det like før. IGJEN! Damer bak rattet har en tendens til å være rimelig egosentriske og tro at de er alene på veien! 

Ja, dere så riktig! En dame uttaler seg om andre damer i trafikken. På en negativ måte. Det er ikke første gang jeg tenker at mannfolk har rett om oss kvinner til tider altså. Men, jeg har selvfølgelig alltid unnlatt meg selv i den statistikken. 

Neida, jeg er ikke perfekt. På ingen måte. Gjør sikkert irriterende ting i trafikken jeg også. Så det beklager jeg her og nå i all offentlighet.

I går hadde jeg en opplevelse der jeg ikke holdt på å krasje riktignok, men det er mer fordi jeg følger med hele tiden. Her kjører jeg på veien med 2 filer. I veikrysset som er lysregulert forøvrig, er det lov å svinge til venstre.Jeg ligger i venstre fil da jeg jeg skal til venstre i neste veikryss igjen som ligger bare 70 meter fra dette veikrysset det nå handler om. Så langt ingen problemer. MEN, så skjer det som ALDRI burde skje: Bilen foran meg skal svinge til venstre, men bruker IKKE blinklys! Hun bare stopper rett foran krysset og venter at motsatt kjørefelt skal bli klart så hun kan svinge over. I mellomtiden sperrer hun veien for meg. Uten å melde fra! Her må jeg innrømme at etter å ha observert kvinners kjørestil i lengre tid og oppdaget at de er dødsdårlige sjåfører til tider, så ble jeg hissig! Jeg kjører inntil bilen hennes, en ung dame i 20-årene, stopper og veiver med armene og roper at hun skal bruke blinklys! Er så lei altså!

I dag kommer jeg til et T-kryss og skal svinge til venstre. Det kommer en bil fra min høyre side. Da hun ikke melder fra med blinklys, regner jeg ut farten hennes i hodet og beregner når jeg kan kjøre ut da det er ledig fra venstre. MEN, neida, damen skulle inn på veien jeg kom fra hun! UTEN blinklys! Det var hakket før jeg kjørte inn i siden på henne.

Dette er bare et par historier. Jeg kunne skrevet om mange flere. Og nesten hver gang er det kvinnelig innslag bak rattet! Jeg tuller ikke! Hva er det med damer og blinklys???? Blinklyset fulgte med bilen da dere kjøpte den. Det er faktisk PÅBUDT å bruke det! Så hva er problemet deres egentlig??? Det handler om samarbeid! Dere er IKKE alene i trafikken. Vi skal alle samhandle. 

Sånn! Da håper jeg dere har lært det.

#blinklys #bilkjøring #damerbakrattet

Å NYTE UTELIVET UTEN Å BLI FORPESTET



Hei.

Nå er det en stund siden jeg skrev noe sist. På tide å skrive litt om ting som opptar meg igjen. 

I går var det fantastisk vær ute, så min kjære og jeg tok en gåtur til Kolbotn i solskinnet. Etter gåturen dit ble vi tørste og tenkte å nyte kald drikke på et av senterets restauranter.

På grunn av det fine været hadde vi da selvsagt lyst til å nyte solen ute samtidig, så vi fant oss et bord og hentet pledd inne. Men, idyllen skulle sprekke ganske betraktelig for min del etter bare noen minutter etter at vi satte oss. For selvfølgelig er det smittsomt når noen finner det for godt å sitte ute. Andre følger etter! I seg selv er det bare hyggelig det, men da mannen fant det for godt å sette seg ned og tenne en sigar!!! med vindretningen mot oss, ja da ble det ikke så koselig å sitte der lenger! Jeg skal innrømme det: Jeg er en eks-røyker. Men den gangen var jeg hensynsfull! Jeg satt ikke på bussholdeplassen og tvang folk til å kjenne røykluften min. Jeg gikk alltid vekk fra folk. Men, i slike situasjoner som jeg nå nevner, så tenkte jeg ikke over det. Det innrømmer jeg. Men dog! Jeg har tatt et valg og skulle ønske at lufta ikke var for alle. Ikke røyklufta i allefall! Mens han sitter der og patter på sigaren sin, så kan jeg ikke la være å tenke: "Hvorfor kan ikke han spørre om det er greit?" Eller kanskje kjenne på vinden og forstå at denne røykingen kanskje vil plage oss? Er det slik at disse utesitteplassene bare er reservert røykere? 

Jeg etterlyser soner også ute! Folk som røyker ute på restaurant og barer, burde plasseres vekk fra andre som også har lyst til å nyte utelivets gleder i sola! Det burde ikke være noen selvfølge at røykere skal få lov til å forpeste lufta for ALLE! Jeg etterlyser sunn fornuft her! 

Det er ikke slik at jeg skal forlange at folk slutter, men røyking og passiv røyking er så farlig at jeg og mange andre har valgt å slutte og burde blitt spart for dette offentlig! Og gjett om jeg vet at hvis røykere leser dette, så vil jeg bli overrøst med massiv kritikk her. Men det gir jeg regelrett blaffen i! Jeg har også rett til å ha en mening om dette, og hvis det blir slik det er spådd i fremtiden, så burde folk stumpe røyken nå og ikke når de blir tvunget til det. Gjør det til ditt eget valg! Vær stolt av det valget, for det vil antakelig være noe av det beste du vil gjøre for deg selv helsemessig noen gang.

Måtte ønsket mitt gå i oppfyllelse...'

#røyking #hensyn #uteliv #helse

FOTGJENGERI TIL BESVÆR

Noen ganger, eller rettere sagt, HVER gang jeg er ute og går, så irriterer jeg meg. Helt sinnsykt egentlig. Men, jeg er nok i overkant opphengt i hvordan vi mennesker går! Ja, du hørte riktig. Er det mulig? Å henge seg opp i hvordan folk går? 

Jada. I mitt tilfelle så går det an å bli særdeles indignert over hvordan folk beveger seg på et fortau, går i rulletrapp, går på veien, i folkemengder, ja, i det store og hele over alt!

Spør du meg, så går folk som i en saueflokk enkelte ganger! Uten tanke på samhandling i "trafikken"! Hvorfor klarer ikke vi å være like regelbundne når vi går som når vi kjører bil? I mitt hode så har jeg et sett regler som sikkert ikke henger på greip for det fleste. Det tror jeg faktisk, for det er så mange som går akkurat slik det passer dem!

Reglene er som følger: På vei, uten fortau, så går vi på venstre side av veien. Dette fordi vi skal se bilene som kommer i mot oss og være sikre på ikke å bli påkjørt. Dette gjelder spesielt hvis vi går i mørket og vet at vi kanskje ikke synes så godt som vi burde. Her burde vi hatt refleks, men det hender jeg synder mot denne regelen. Derfor er jeg heller litt mer forsiktig og hopper ut i veikanten hvis bilene klart ikke ser meg.

På fortau: Da går jeg på høyre side. Vi lever i et land der vi kjører på høyre side, og da mener jeg så absolutt at vi burde bevege oss på høyre side av fortau når vi går også. Da kan syklister passere oss på vår venstre side. Eller de som går fortere enn deg kan også gjøre det. (Her må jeg bare legge til at jeg er født med syvmilsstøvler og går som et olja lyn, altså forbi alle andre på veien). Er ikke høy av størrelsen, men har lengre ben enn overkropp og går derfor fryktelig fort!) Og DA kan du tenke deg hvor irriterende det vil være hvis folk går akkurat som det passer dem! Høyre, venstre, midt i, ja, som en flokk sauer! Jeg blir innimellom så jæ.... irritert altså! Hadde folk bare fulgt mine regler, så hadde vi levd i et samfunn som ville gått knirkefritt og perfekt!

Og så har du dem da, som stiller seg rett opp og ned, gjerne rett foran rulletrapper, dører, kassa i butikken eller andre steder der de DEFINITIVT står i veien for folk som gjerne vil forbi! Min gode gud! Jeg har opplevet å komme bak en dame i rulletrappen på vei ned, der hun stopper opp etter å ha gått av rulletrappen og ser seg om! Jeg kommer rett bak, kommer av rullebåndet og må ta tak i skuldrene hennes og geleide henne til siden i det jeg sier "Her kan du ikke stå skjønner du"! Folk lever så utrolig inni sitt eget hode og til sitt eget forgodbefinnende! De har ikke tanke på å ta hensyn til at de ikke er alene i denne verdenen! 

Og så er det en ting til som folk snakker om til stadighet, men aldri gjør noe med tydeligvis! Siden jeg bor i Oslo, så skal jeg gi dere et veldig godt eksempel: 
På Oslo S skjer det sinnsykt mye! Du har de som kommer utenfra med buss eller trikk. Du har t-banestasjon og selvsagt togstasjonen. Alt i umiddelbar nærhet. Se for deg at du på morgenen skal på jobb. Du tar toget inn til Oslo S og skal skynde deg ned til t-banestasjonen for å rekke banen til jobben din. Fra toget til banen skal du gå i lange ganger, ta rulletrapp og så igjennom en lang gang til for så å skynde deg ned rulletrappen til selve t-banen. Har man dårlig hjerte her, så får man hjerteinfarkt før man kommer frem! Folk går som sauer! Midt på, høyre, venstre, du må løpe sikk-sakk, rope "unnskyld" flere ganger, stå bak idioten som har valgt å STÅ på venstre side i rulletrappen, prøve å passere personen med øynene klistret i mobiltelefonen og ørepropper i øra med SINNSYKT god tid! Puh!!!!! 

Finnes det egentlig regler for fotgjengeri? Sånn fra gammelt av? Jeg mener bestemt at jeg lærte noe som barn som fortsatt lever i meg og som jeg følger så godt jeg kan med mindre noen ødelegger mine intensjoner! Husker at det stod på rulletrappen i gamle dager "STÅ TIL HØYRE, GÅ TIL VENSTRE"!

Og for dere som har vært i England, spesielt London: Her lever reglene i beste velgående! Går du feil på fortauet, så får du mange stygge blikk altså! Og hvis du ikke tar hensyn i rulletrappa, så får du så øra flagrer! Det er i allefall min erfaring!

#fotgjenger #rulletrapp #saueflokk #hensyn

NÅR BUDSKAPET DRUKNER

Over alt, i gater og kjøpesentre kryr det av folk som vil ditt eller andres beste. Helsekostprodukter, representanter fra Aftenposten,  Røde Kors, ja, dere skjønner sikkert hva jeg mener. Vi blir forsøkt stanset av alle sammen på vår runde når vi er ute. Isolert sett, ser jeg ikke noe galt i at de gjerne vil prøve å selge oss sine budskap og produkter. Men.... Når du har blitt stanset et antall ganger, (og de går gjerne rett foran deg for å gjøre alt de kan for å stopp deg) eller prøver å overse dem, gått lange omveier for å slippe, løyet og sagt at du ikke har tid (man blir jo bare så lei!)ja da hender det seg en gang i blant at man faktisk også ikke klarer å sortere ut og prioritere heller.
Selv fikk jeg noen henvendelser på kjøpesenteret mitt i dag. Men stakkaren fra Flyktningehjelpen gad jeg ikke høre på engang. Det drukner i alle de andre "overfallene" som kom før han!

Det er ikke lenger mulig å gå i fred for alskens henvendelser når man er ute. I tillegg er det jo tiggere også...

Jeg lurer på hvor mye respons de egentlig får?  Er det liv laga, eller burde de finne på noe nytt?

Og er det bare jeg som tenker slik?

#gatesalg #helsekost #Flyktni gehjelpen # Røde Kors

Puppelur I varme og sol!

Hei. En liten solhilsen fra Grand Canaria!
Det er varmt, solen skinner fra skyfri himmel og livet kjennes litt bedre akkurat nå. Hjemme venter bare kulde og depresjon over et alt for lite arbeidsmarked. Leser i VG at vi har ca 110.000 arbeidsledige akkurat nå. Selv sitter jeg med en kropp som ikke lenger orker å lystre slik jeg ønsker. I tillegg søker jeg jobber over en lav sko fordi min situasjon ikke er så ønskelig akkurat. Selv har jeg tatt ansvar og søker jobber på kveldstid her i ferien fordi jeg ikke tør annet.

Men det var ikke dette jeg egentlig skulle nevne her. Noen ganger bare blir det liksom slik!

Nei, det jeg sitter her og undrer meg litt over er følgende: Hva er ok? Ser rundt meg at damer soler seg toppløse i alle aldre. Selv synes jeg ikke pupp er stygt, men jeg sluttet å sole meg toppløs da jeg var 20. Grunnen var at jeg ikke likte alle de blikkene jeg fikk mot meg. Unge gutter som omtrent siklet. Jeg var flott!  Slank og muskuløs som jeg var med store flotte bryster som hvem som helst kunne misunne. Ja, kvinner betaler i dyre dommer for å oppnå dette idealet i dag som jeg den gang hadde naturlig! Og som jeg ikke skjønte selv at jeg hadde!!! Er det ikke typisk da?

Nå er det i allefall ikke aktuelt! One is plastic, and one is fantastic!  ... kreftoperert...

Jeg kan tåle dette at damer soler seg uten soltopp.  MEN det er en ting jeg IKKE synes er ok! Og det er menn som setter seg ned på restauranter i bar overkropp for å spise mat!!! Ærlig talt!  ÆSJ! Skjerp dere! Det er ikke delikat selv om du ser ut som en atlet!  Vi damer spiser ikke toppløse på restaurant, og det burde ikke menn gjøre heller! Ta på deg t-skjorta!

#udelikat

Les mer i arkivet » September 2017 » Juli 2017 » Juni 2017
hits