ARBEIDSLEDIGHET

Ja, jeg har blitt arbeidsledig. Og det er leeeenge siden jeg skrev noe som helst på bloggen min.

Min intensjon for å skrive blogg i det hele tatt er å bearbeide inntrykk og opplevelser jeg har i livet mitt. Om det kommer litt "gørr" ut av meg, så er det min hensikt å skrive om det for så å prøve å legge det bak meg. Dette blir en slik blogg. Nesten....

Fordi jeg tror ikke det blir så enkelt å "legge bak meg" det faktum at jeg nå er arbeidsledig. Det er en situasjon jeg ikke unner noen! Du blir ikke rik av Nav sine midler, og ikke er det meningen heller. Og jeg er villig til å gjøre alt for å ikke fortsette i denne stien i livet mitt!

For å forsøke å komme meg ut av dette "uføret", så har jeg gått igjennom en del metoder for å forsøke å få meg fast jobb. En av de metodene heter Finn.no. En annen er å skrive åpen søknad og levere direkte til potensielt fremtidige arbeidsgivere. En tredje er å skrive åpen søknad til potensielle arbeidsgivere og sende på mail i tilfellet jeg skulle være heldig!

Min potensielle arbeidsgiver driver butikk. Som person er jeg enormt opptatt av kundeservice. Både som kunde selv, men også som kundebehandler. Det er viktig for meg å bli sett og kanskje til og med få et smil og velkommen når jeg entrer butikker (ikke matbutikker nødvendigvis). Jeg er en potensiell kunde som kanskje har til hensikt å bruke penger i nettopp den butikken jeg besøker, og forventer litt respekt. Hadde det nemlig ikke vært for meg og mine likesinnede, så hadde ikke butikken eksistert i mine øyne. Og derfor forventer jeg kundebehandlere å utvise litt høflighet og hjelpsomhet. 

Alt for mange ganger har jeg entret butikker som er så og si tom for kunder og en kundebehandler bak kassa. De løfter ikke engang blikket når jeg kommer. Nei, de er opptatt av ett eller annet mer viktig enn å se potensielt flere kroner som kan klinge i kassa! Hvorfor er disse menneskene i disse jobbene lurer jeg på? De gir fullstendig blaffen i at du har kommet, og de gir fullstendig blaffen i at du har gått uten å bli sett! Har de egentlig noe ønske om å være der, eller er de der fordi de ikke får andre jobber de heller vil ha?

Jeg VIL gjerne ha den jobben jeg! Og jeg er god til det! Og jeg selger!

Så kjære potensielt fremtidige arbeidsgiver som driver butikk! Hvis jeg har søkt jobb hos deg, og du ikke har respondert, så har du nå gjort en tabbe ved ikke å kontakte nettopp meg. Min søknad er ikke sååå dårlig, men jeg er forsiktig med alt for mye skryt. Jeg har dog gitt noen hint om at jeg er flink i det jeg gjør, både ved å fortelle deg det, men også ved å legge ved gode attester. De burde si deg noe! Beklager min frustrasjon, men når mine tilbakemeldinger der jeg har vært har vært veldig gode, så er det frustrerende å ikke nå frem til nettopp DEG! Som jeg skrev i min søknad, så var mitt forrige engasjement et vikariat. Så det var ikke mulig for dem å ansette meg selv om de gjerne ville. Det koster jo penger å ansette folk! Men, DU som ansetter, har derimot både råd og vilje. Så hva gjør jeg galt da? Er jeg for "ovenpå"? Ikke flink nok til å selge meg selv? Er ikke bildet i min CV bra nok (den er ikke profesjonelt laget, men beskriver meg som person, blid!)

Hvis du leser dette og trenger en god servicemided kundebehandler i DIN butikk, så vit at jeg er veldig engasjert. Bor i Oslo og er villig til å ta en sjanse! Er du?

Hvilket kjønn skal jeg velge?

Hmmm, dette er visst et vanskelig valg for enkelte individer. Og kjære vedkommende det enn måtte gjelde; jeg respekterer at du har et problem med kjønnsidentifikasjonen din, jeg skjønner bare ikke hvorfor du vektlegger kjønn såååå mye???

La meg forklare: Kjønn: mann/dame, det har en viss betydning. I allefall i middelalderen og frem til 1990. Så jeg forstår at det fortsatt er vanskelig å si det som det er: jeg føler meg hverken som mann eller dame. Helt ærlig, det har vært tider der jeg selv har lurt litt! Tider der jeg har identifisert meg mer som mann enn som dame ene og alene fordi jeg er så "handy" av meg., Dette er sikkert veldig teit av meg å tenke, den gang på 90-tallet! Men, uansett om dette var en umoden tanke og jeg lurte på hvem jeg var, så fant jeg uansett ut en ting, jeg likte mannfolk! Greit nok tenker kanskje du? Ok, så hva hvis jeg nevner Caitlyn Jenner da? Han som ble hun og fortsatt liker damer? Her har vi en vri som er litt rar... eller???

Det finnes mange forskjellige identiteter. Samtidig må jeg bare si meg enig med Knut Arild Hareide i Krf: Vi er født i 2 forskjellige kjønn! Vi kan da ikke bare "lage" et nytt kjønn for å "hjelpe" noen som har en kjønnsforvirring (dette er mitt eget ord!). 

Nei, da tenker jeg som så: Hvorfor vektlegge ordet kjønn så stor betydning? Hvem sier at kvinner bare skal stå ved kjøkkenbenken og menn skifte hjul på bilen? Vi er MENNESKER! Ergo har vi forskjellige interesser både for det annet kjønn og for gjøremål! Hvorfor skal vi alltid gjøre ting så komplisert? Nei, jeg aner ikke hvordan det er å ønske å være noe annet enn det jeg er. Jeg ble skapt på denne måten og aksepterer det veldig greit! Uansett andres syn på meg, så vil jeg alltid forbli meg selv! Det er viktig og ikke noe å skamme seg over! Det samme ønsker jeg for de som på en eller annen måte måtte slite med å akseptere seg selv akkurat slik de er! Livet er for kort til å bare være slik alle andre forventer! Du finner ingen annen større lykke enn å være deg selv fullt og helt! For størst av alt er kjærligheten, den du viser deg selv! Først da kan du virkelig elske andre mennesker!

#elskdegselv #kjønn 

Skal vi slå et slag for reflex folkens?

Jeg har lyst til å rope det ut! SKJERPINGS folkens! Har dere et reelt dødsønske, så kan jeg forstå hvorfor dere kler dere i mørke klær og går ute langs veien og innimellom løper over veien foran bilene. MEN, hvis du har livet kjært derimot, så burde du begynne å tenke litt på egen sikkerhet.

I disse dager prøves det iherdig å informere alle om viktigheten av å bruke refleks. Det deles ut reflekser over alt, og på 1 dag klarte jeg å få hele 5 stykker. Da er det ikke lenger noen unnskyldning til å ikke bruke det i allefall. 

Som bilfører sitter jeg med hjertet i halsen og alle piggene ute for å sjekke og dobbeltsjekke veien jeg kjører på slik at jeg ikke skal ende opp som morder bak rattet. Heldigvis har jeg ikke pr nå kjørt på noen, men dette handler like mye om meg som sjåfør og min årvåkenhet som omtrent flaks! Det er virkelig ekkelt å kjøre på veien en mørk kveld, og som i kveld, så regnet det også! Jeg kan forstå at folk som ikke selv kjører bil ikke helt klarer å sette seg inn i hvor dårlig sikt vi bilførere har. MEN, etter alle advarsler og kampanjer for refleksen, så skjønner jeg virkelig ikke at folk faktisk tør å gå ut etter mørkets frembrudd uten en liten refleks som kan fortelle folk at de må være vaktsomme, for her kommer DU! 

En refleks har også utløpsdato. Dersom du har en gammel som du tror fungerer, så sjekk dette også for sikkerhets skyld. Det er ikke så sikkert at den er like effektiv lenger som da den var ny. Det finnes mye bra med refleks nå i disse dager, så mulighetene er mange for å se stilig ut, eller bare et hint. Til og med garn har refleks i seg, så man kan strikker lue, skjerf eller votter for dernest å bli trygg langs veien.

Ta grep om sikkerheten og skaff deg refleks i dag! Dette er noe du IKKE kommer til å angre på.

#refleks #sikkerhet #bilkjøring #blisett

Ydmykhet og rekkefølge

Hei. Som dere vet, så skriver jeg som oftest når jeg er midt i en situasjon ... eller helst rett etter en da. Som nå i kveld. På bussholdeplassen.  Står helt fremst på fortauet... Men tror du ikke et petit kvinnfolk klarer å trenge seg mellom meg og bussen da? Unnskyld for at jeg ikke står med tærne helt foran fortauskanter og vipper da! Makan til frekkhet er min tanke... Men så kommer bussen på siden, og jeg ser fort at den kommer til å kjøre mer frem enn den petite damen har forutsett, så jeg ser mitt snitt til å krype enda litt lengre frem og sidelengs i køen! Resultat? Jeg kommer først inn!!! Hah! Bich tenker jeg 😂. Skadefro og seirende! Det er det JEG tenker!!!

#respekt

Når mobilen blir viktigere enn barna!

Hei.

I dag var jeg på Hvervenbukta for å bade litt og få litt sol på ettermiddagen etter en meget varm dag. På jobben funket ikke lufteanlegget, så der var det 28 grader inne og på banen var det minst 100 grader som jeg skrev i forrige blogginnlegg. Så, i dag har det vært så varmt at det var på sin plass med en forfriskende dukkert.

Håkon og jeg dro ned ca kl. 17.30. Jeg hoppet i med en gang for så å kunne ligge og kose meg i sola mens jeg tørket før vi tok turen hjemover igjen.

Mens vi ligger på stranda, kommer det en ung familie med barn. De hadde kjøpt mat og skulle kose seg. Dette så ut til å bli en hyggelig familietid for dem. Etter maten sa sønnen til sin far "Jeg vil bade"! "Ja sier faren, bare et øyeblikk"! 

Hva er et øyeblikk egentlig? 5 minutter? 15 minutter? 30 minutter??? For et lite barn, så vil jeg påstå at farens "lille øyeblikk" var et alt for langt et... For hva gjorde far? Joda, han tekstet og holdt på med denne telefonen sin i minst 30 minutter mens guttungen måtte vente. Og kona sa ingenting. Og sønnen maste ikke engang. Men, jeg tenker: Er det slik at dette er vanlig i denne familien så de gidder ikke å si noe lenger? Det jeg la merke til var at sønnen hele tiden så opp mot faren i håp om at de snart skulle bade! 

Hvis du tar deg tid til å dra på stranda med barna på en ettermiddag etter jobb og barnehage, er det for mye for langt at man lar telefon være telefon og tar deg tid til barna dine? Jeg hadde bare sååå lyst til å gå til faren og si "jeg fikk lyst til å være din sønns advokat og be deg bruke tid på han istedenfor mobilen"! 

Denne mobilen stjeler sååå mye tid! Det vet jeg godt, for jeg synker hen i den selv innimellom. Men nå har jeg heldigvis ikke små barn lenger! Mine er voksne. MEN, jeg har kjæreste som ønsker tid med meg, snakke litt, ha det hyggelig uten telefonen etter et visst klokkeslett på kvelden. Ikke Facebook, Candycrush Saga eller andre unødvendige medier. Det tar nemlig fokuset vekk fra familie og kjærester/ektefeller. 

Livet er mer enn en mobiltelefon og alle andres opplevelser! Vær tilstede i dine egne opplevelser, det er mer interessant! Og hvis de ikke er det, gjør noe med det da vel ;-)

Nordmenn og forsiktighet

Hva er det med folk som bor her i Norge egentlig. Greit at vi bor i et land som er kaldt mye av året, men hjernen fryser vel ikke til is fordet? Og hva med når det blir varmt? Koker det da eller?

Nei, altså... Hvis du var på t-banen samtidig med meg i dag, så vet du i allefall nå at min hjerne ikke koker når det er varmt! Den reagerer heller og går til angrep på problemene rimelig fryktløs!  Vi snakker 100 varmegrader på banen, minst!!! Og INGEN gidder å løfte på rumpa for å åpne de fine små vinduene for å lufte! Nei, DET er sikkert kjempeflaut det kanskje???  Vi nordmenn er kjent for å være forsiktig folkeslag,  men ærlig talt! Erre mulig???

Dette er ikke første gang jeg gjør det heller. Og når jeg åpner, så ser alle bort og vekk. Jeg må fremstå som et uhyre som angriper uskyldige 😂. Nei, ikke vær så tafatte da! Gjør noe med saker og ting. Ingen dør av det😎

Hvordan behandle hverandre i arbeidslivet

Hei.

Ja, nå er det bare såååå lenge siden jeg har skrevet noe her. Kommer nok aldri til å bli en fancyshcmancy blogger. Skriver bare når noe opptar meg egentlig.

Nok om det.
Hva opptar meg akkurat nå? Jo! Hvordan burde vi behandle hverandre i arbeidslivet. Dvs kollegaer! 

Jeg har jobbet på utallige plasser i løpet av mitt liv. Grunnen til dette er at jeg veldig mange år har vært tilknyttet vikarbyrå og på den måten fått en del erfaring vil jeg påstå.

De aller fleste steder har jeg opplevet å jobbe sammen med kollegaer som respekterer hverandre. Uansett bakgrunn, utdannelse, hudfarge eller trosretning. De man jobber sammen med er mennesker med diverse livserfaring som vi andre ikke kjenner til. Derfor er det viktig å behandle andre slik man selv vil bli behandlet. Dette er ikke alltid like lett! Folk sin oppførsel på jobb kan virke merkelig på andre. Vi har alle vokst opp med forskjellige preferanser. Det betyr ikke at de vi omgåes på jobb er noe merkeligere enn oss fordet! Jeg lærte veldig tidlig at man burde behandle sine kollegaer like bra som man behandler sine kunder. Har selv jobbet mye med salg, men også mange års kontorerfaring. Dette med å behandle hverandre som kunder, er noe jeg kjenner inni meg er veldig bra. Det er viktig å være serviceinnstilt til hverandre. Det skaper et bedre arbeidsmiljø. Og: Aldri ta noe personlig. Det er jobb vi snakker om her!

Hvordan du snakker om en kollega sier mye mer om deg selv enn det sier om en kollega! Man kan være 10 mennesker i samme rom, og alle 10 har forskjellig mening om 1 person. Dette handler om hvordan man møter en person. Hvordan takler man hverdagslige problemer i en arbeidssituasjon. 

Hvor kommer vi fra? Hvem er vi? Hvilken oppvekst har vi? Hvordan ble vi oppdratt? Dette er viktige ting å ta hensyn til i forhold til medmenneskelige forhold. Vil du bli forstått som menneske? Som kollega? Ja, da kan det være lurt å være litt åpen som person. Ikke at man bør dele ALT man har opplevet. Men, å fortelle litt om sin bakgrunn, kan være en hjelp til å få andre til å forstå deg som person. Er du helt lukket, da kan misforståelser oppstå og man kan oppleve å bli uglesett i verste fall.  Det er i allefall min observasjon.

Men, hvis et menneske ikke deler personlige ting med deg, gir det deg noen rett til å dømme vedkommende? NEI er mitt svar. Og er DU så fordømt perfekt i alt du gjør? NEI er mitt svar. Alle har noe ved seg som andre kan irritere seg over. Derfor mener jeg det er viktig å være litt ydmyk ovenfor hverandre. 

"Ikke døm meg før du har gått i mine sko"! Dette er også noe jeg prøver etter beste evne å leve etter. Men, skal innrømme at det til tider kan være utfordrende. Det er lett å høre hva andre har å si og dømme etter dette. Da jeg var ny i jobb, ble mye sagt om faktisk de aller fleste på jobben! Alle hadde noe å si om den ene eller den andre. En vanskelig situasjon å komme opp i! Men, jeg tenker som så: Jeg gjør min egen erfaring med hver og en av de jeg jobber sammen med og lager min egen konklusjon! Ingen skal komme og fortelle meg noe om andre uten at jeg selv har erfart dette. Hvis jeg etter en tid opplever det samme, så kan jeg lage en oppfatning av dette på egen hånd. Ofte er jeg faktisk ikke enig i andres oppfatning av de kollegaer jeg selv jobber med. Som jeg nevnte i stad, vi har alle forskjellige preferanser på hva vi liker, hvordan vi oppfatter andre uansett bakgrunn.

Siden jeg jobber med folk med forskjellig etnisk bakgrunn så har jeg også dette i minnet: Vi kan ikke være like! Men vi kan like hverandre fordet! Det å lytte med det riktige øret og ikke ta folks ord i verste mening hele tiden.  Noen ganger er man bare nødt til å tolke folk. Jeg prøver så godt jeg kan å tolke folk i positiv retning. Helt til det motsatte eventuelt blir bevist. Alltid gi folk en sjanse. Eller 2! Min personlighet er sterk. Vet at jeg kan fremstå som både det ene og det andre. Selv har jeg fått sjanser som har endt i gode relasjoner. Veldig takknemlig for det.

God helg.

 

 

En liten tur til Sopot!

Hei igjen. Her er jeg. Alene i Sopot. I bakgrunnen sitter en skikkelig flink elgitarist og jeg sitter på Billy's og spiser suppe og koser meg med en øl. Været er sånn passe. Det er nok mye bedre i Norge akkurat nå har jeg hørt.  Her blåser det litt og veksler mellom skyer og sol. Men alt i alt kan man ikke klage. Jeg er da Nordmann! Vi klager da ikke, hehe.

Nei, seriøst! Bare å gå mellom menneskemengden her, for folk er det da sannelig nok av, så kjenner jeg på den følelsen av alltid å vike. Høyre, venstre, obs! Unnskyld! Unnskyld for hva? At jeg også går her? Jeg må visst skjerpe meg. Kreve min plass i samfunnet. De som kjenner meg vet at jeg ikke egentlig er redd for det altså.  Jeg sier det jeg mener, når jeg mener det. Men dette er litt enklere i Norge. Det er jo min arena.  Her er jeg kun en gjest!

Vel, nok om det. Skulle ikke sutre nå da!

Jeg sitter vel egentlig her, i Sopot, med blandede følelser. Mange følelser! Det å reise alene for meg er en ny opplevelse.  Joda, jeg hadde en agenda. Fikse på tannstellet mitt. Men de timene der er jo ikke så mange sett under ett. Tilsammen ble det ca 6 timer i stolen. Mitt opphold er fra onsdag til søndag, dvs mye egentid!  Takk gode gud for blogg, Facebook, kjæreste på tlf og Netflix i tillegg til det å oppleve det Gdansk og nå Sopot har å by på. Vel, noe av det i allefall. For jeg kjeder meg ikke! Bare savner det å ha en å oppleve det sammen med. Men det får bli neste gang.  Nå er der min tur til å tråkke opp nye stier som jeg kan vise frem ved neste anledning.

Hjemme i Norge har jeg ingen problemer med å stifte nye bekjentskaper. Her derimot har jeg ikke kommet til det punktet. Skule ønske jeg kunne se noen i samme situasjon, men det virker som om de fleste velger å reise sammen med flere. Go figure 😁

Snart er det på tide å dra hjem, men jeg kommer til å sitte igjen med gode minner herfra. Ikke minst det at dette ble min første tur alene til det store utland! Kan godt gjøre det igjen kjenner jeg. Neste gang vil det bli til et sted varmere med badetemperaur! Da vil dagene helt sikkert gå mye raskere, men jeg kommer i det minste hjem brun, hehe.

#reisealene

Endelig ferdig hos tannlegen i Gdansk!!!

Hei alle sammen!

Nå er jeg endelig ferdig med min tannbehandling! Godt å være ferdig. Men, tannpina sitter enda fordi i dag satte jeg inn 4 kroner uten bedøvelse. Det er fordi jeg var veldig hoven i munnen etter ca 12 sprøyter på 2 dager!

Så for de som sitter og lurer på hva jeg har gjort og hva det kostet, her kommer det:

4 stk keraminske kroner. 1 rotfylling med 3 kanaler. glassfiberpost (hva nå det er) 2 stk og 1 medium fylling til den ene tanna som skulle få krone kan jeg tenke meg.

Alt dette for den nette sum av 17.643 kr!

Om det lønte seg kan dere vurdere. Jeg fikk ikke noen ny tann slik jeg trodde. Hadde jeg skulle fått den ene tannen som er borte erstattet med bro, ville det kostet mer enn jeg hadde råd til akkurat nå. Så det får bli neste gang. Jeg lever fint uten den tannen uansett. 

Men nå kan jeg i allefall atter en gang spise normalt! Gleder meg til å ta en skikkelig bit av en biff som jeg kan tygge godt på høyre side :-D

I morgen har jeg hele dagen for meg selv uten behandling. Så er det hjem på søndag og smile bredt til verden.

Ha en fin helg folkens! Det skal jeg.

#tannbehandling #tannlegeskrekk

Mens jeg venter på neste tannbehandling!

Mens jeg venter på neste time hos tannlegen, finnes det ingen  grunn til å sitte på et hotellrom og glo. Så jeg gikk ned i lobbyen på hotellet, fant meg et turistkart og kikket etter nærmeste shoppingsenter.

Når man er vant til shopping i Norge, så tenkte i allefall jeg at et slikt senter ville by på mange forskjellige butikker. Men den gang ei! Det virker som om alt de selger her er konsentrert i bestemte områder. Skal du kjøpe klær, ja da er et slikt senter nyttig. Det var nemlig en periode her jeg lurte på hvor polakkene fikk klærne sine fra, hehe. Det eneste jeg kunne se var smykkebutikker og restauranter. I allefall i gamlebyen sentrum.
Men så må man jo utvide horisonten litt da...

Først litt info om meg selv: Jeg er bare sååå bortskjemt har jeg skjønt! I oppveksten var det pappa som stort sett var "reiseguide". Han fant på mye. Det er vel knapt et museum vi ikke besøkte i barndommen! I allefall i Oslo, hehe. Pga mamma reiste vi til Danmark på besøk til hennes vennefamilie. Veldig koselig. Gode minner! Så ble det en del turer til Hellas fordi min søster flytter dit.  Og da var jo alt organisert og jeg behøvde aldri å finne på noe. Ting var laina og tilrettelagt som Egon i Olsenbanden ville sagt!

I ekteskapet ble det ikke råd til mange turer. Men slik er det jo når man får barn, kjøper hus og har gjeld til pipa.

Og ikke minst nå, i mitt forhold til min kjære Håkon som elsker å organisere. Han er en skikkelig flink reiseguide og erfaren sådan. Altså, jeg har aldri behøvd å tenke på noe selv!

Men nå er jeg her da. I Gdansk. Alene på tur for første gang sånn skikkelig. Så da er det opp til meg! What to do? Jo, jeg ønsker å se meg omkring, kose meg med god mat og drikke. Heldigvis trives jeg i eget selskap, så dette ble enklere enn det jeg først hadde fryktet. Så enkelt er det, at jeg anbefaler flere å prøve det samme. Med eller uten tannlege timer eller andre avtaler 😀

Så som dere kan se, har jeg sett både grønnsaks/blomstermarked, vært på shoppingsenter og tittet innom verdens største mursteinskirke her i Gdansk.

Og til slutt litt mat på Hard Rock Cafe!

Sett igang. Opplev hva livet har å by på! Du lever jo bare en gang (så vidt jeg vet)...

Tenke seg til!

At det går an å bli så gammel som meg og for første gang i mitt liv reiser jeg alene til en by i utlandet? Hva var det jeg var redd for egentlig? Ensomhet? Ikke ha noen å dele erfaringene mine med?

Nei nå vet jeg sannelig bedre! Klart det er aller best å reise med andre. Spesielt kjæresten min. Han og jeg har delt masse herlige opplevelser sammen på tur til steder som Paris, Amsterdam, København, Praha og harrytur til Sverige :-D. Men, aldri har jeg reist helt alene uten følge før! Faktisk så har jeg oppdaget at det kan være ganske behagelig å finne ut ting på egen hånd. Selv om jeg møtte på et par problemer på Gardermoen, så var det ikke verre enn at jeg klarte å rette det opp igjen og rekke flyet mitt likevel. Men, her vil jeg legge til at merkingen av hvor man skal gå til gate E24 var heller laber! Så jeg endte med å passere passkontrollen og havne på avdeling F istedenfor! Og mens jeg stod der i køen for å passere passkontrollen ble jeg vitne til en kar av ikke norsk opprinnelse som for det første hadde gått feil, og for det andre var frekk! Og det resulterte i en sinna politimann som måtte gå ut av buret sitt og fortelle hvem som var sjefen! Her burde jeg kanskje fått skrekken, men jeg trøstet meg med at jeg var norsk statsborger. Ikke for å være eplekjekk altså, men jeg tror det hjelper. Og det vil jeg påstå ikke er min skyld, men systemet sin skyld!

Så nå er jeg her i Gdansk. Og de som har lest bloggen min de siste dagene, vet at jeg er her for å fikse på tannstellet mitt. Men, innimellom slagene, så har jeg mye tid for meg selv. Og da går det faktisk ikke an å bare sitte på et hotellrom hele dagen! Heldigvis har jeg med min pc, men den er mest brukt på sene kvelder som nå for å blogge litt. Men, siden alle tv-program er dubbet til polsk, så er jeg utrolig glad for at jeg har Netflix-abbonement slik at jeg ikke kjeder meg ihjel på rommet når jeg skal legge meg!

En ting har jeg dog vært flink til i alle år. Og det er å gå ut alene og spise middag på restaurant! Jeg har alltid tenkt som så at "hvorfor skal ikke jeg kose meg"?Det er uansett ikke pent å snakke med mat i munnen, så da har jeg gjerne med meg en avis og kulepenn, og så gjør jeg det jeg liker, nemlig løse kryssord og sudoku mens jeg venter på servering! Helt perfekt spør du meg :-)

I morgen har jeg all verdens tid før jeg blir hentet på hotellet. Det skjer ikke før 14.30, så i mellomtiden skal jeg bli bedre kjent med Gdansk! Håper bare jeg finner noe annet enn smykkebutikker og restauranter, for de er det litt vel mange av her! Et kjøpesenter med noen klær f.eks for å sjekke priser hadde vært noe! Den store shoppingen blir det ikke, tenner er dyrt, men det er jo artig å se seg litt om da!

#Reiseralene #Gdansk

Tannlege tur til Gdansk!

Min første dag med skikkelig forvandling.
Etter 4 timer i tannlegestolen har jeg fått krone. En intensiv dag som selvfølgelig ikke er smertefri, men med tanke på hvordan jeg så ut før, så er jeg meget fornøyd med slik det ser ut nå!

Jeg dro ikke hit for å få et dollarglis, men for å redde tanngarden min og et ønske om å se normal ut og kunne tygge maten min uten plager. Det ser ut til at jeg er på god vei til å lykkes!

Ny time i morgen Kl.  15.00. Gleder meg til å bli ferdig kjenner jeg.

#tannlege #tannlegeskrekk

Tannlegetur til Gdansk 2

Så kom jeg altså til Gdansk i går. Ble hentet på flyplassen og kjørt direkte til tannlegetimen min!

Tannlegekontoret var meget pent og innbydende og ingen grunn til å tro at dette ikke skulle gå bra.
Men, noen ganger, så behøver det ikke være noen andres "feil" enn ens egen er jeg redd... Problemet mitt er rett og slett nervebanene i tennene mine som til tider er mer kronglete enn de flestes har jeg på følelsen av. Etter 8!!! sprøyter i munnen, hadde tannlegen enda ikke klart å bedøve DEN nerven som jeg trengte sårt å få lagt i koma slik at jeg kunne borre der. Men den gang ei. Etter å ha sittet i 45 minutter i stolen måtte vi gi oss med å prøve den tannen, men til alt hell måtte han gjøre noe med tannen ved siden av og det gjorde han. Ble ikke veldig mye gjort den første dagen.

Nå skal jeg bli hentet om 6 minutter utenfor hotellet for å bli kjørt til min neste time. Så håper jeg det går bedre denne gangen...

#tannlege #tannlegeskrekk 

Gdansk, here I come!

Så er dagen endelig kommet.  Min tur til Gdansk og tannlegen. Sitter på flybussen med vondt i munnen og kan bare ikke komme meg fort nok ned dit. Flyet går kl. 11.15 fra Gardermoen og jeg har time allerede kl. 13.15! Heldigvis er de så serviceminded at de henter meg på flyplassen og kjører meg til timen min gratis! Da tenker kanskje dere at de tjener jo penger på å få meg som kunde og det er jo riktig. Men med tanke på at tannbehandling i Polen koster ca 70% mindre enn i Norge, så er dette en service som jeg vil kalle unik!

Så nå sitter jeg her på bussen og gleder meg til endelig å komme i gang med behandlingen.

Oppdatering følger senere i ettermiddag når jeg vet mer.

Tannlegetur til Gdansk

På onsdag denne uken skal jeg endelig få gjort noe med tennene mine!

Etter flere år som enslig mor, så har ikke inntekten min vært høy nok til å kunne ta vare på tennene mine i tillegg til barna mine. Tannlegen er jo så skrekkelig dyr her i Norge! Nå derimot er livssituasjonen helt annerledes med samboer og med det, noen å dele utgifter med slik at jeg endelig kan få mulighet til å gjøre annet enn å spinke og spare på kronene uansett hva jeg trenger. 

Når situasjonen er behov av ny tann, mulig 2 og en generell overhaling av tyggeredskapen, så er ikke prisene i Norge nådige! Etter en telefon til min tannlege her jeg bor, fikk jeg prissjokk! Eller kanskje ikke? Er det ikke ganske utrolig at det koster like mye med et tannimplantat som det koster med en ganske bra bruktbil? Seriøst? Hvor mange deler er det ikke i en bil? Hvor mye teknikk ligger det ikke bak det å lage noe så komplisert som en farkost som kan frakte deg fra A til Å? Hva i all verden er så komplisert med å lage en tann hvis man skal sammenligne? 15000 kr for 1 tann!!!!???? 

På jobben har jeg en kollega fra Polen. Jeg nevnte mitt behov for tannlege, og hun sa rett ut: Dra til Polen! Der kan du behandle tennene dine til en brøkdel av prisene som er i Norge, og i tillegg får du narkose! Hæ??? Narkose liksom? En drøm!!!! Tenk å kunne ligge i tannlegestolen totalt bevisstløs og slippe å svare tannlegen på en masse dumme spørsmål med et kobbel av instrumenter i veien, hehe :-D

Jeg har et realistisk syn på det. Jeg kommer sikkert til å synes det er vondt når jeg har trukket tann og holdt på der inne, men det er helt ok. Så lenge jeg slipper å være våken, så er jeg kjempeglad! Er ikke sååå glad i tannlegene akkurat...

Så altså, onsdag reiser jeg. Det blir 4 overnattinger i Gdansk (1 natt for mye pga manglende plass på flyet hjem lørdag). Når jeg kommer hjem vil jeg forhåpentligvis kunne smile til verden med både over og underkjeven.

#tannlege #Polen #dyrt

 

Deling på Facebook

I gamledager,  dvs 2 år siden, da jeg var singel og kjedet meg på kveldene, da var jeg på Facebook konstant. Tv i bakgrunnen og pc på fanget hvor jeg surfet litt mellom mail, VG og Facebook.  Det var livet liksom 😧. Og på den tiden da var jeg en ivrig deler av videoer, ordtak, tester av forskjellig kvalitet og emner og gud vet hva...
Det jeg ikke tenkte mye over, eller kanskje brydde meg om for den saks skyld,  var at disse tingene ble delt av mine venner og venners venner, som igjen førte til at samme ting dukket opp på siden min 1000 ganger igjen og igjen. Sjelden skrev jeg noen personlige ord. Jeg humret av disse videoene og ønsket at alle skulle dele min form for humor og få seg en god latter. Det var hensikten i allefall. Men ble det slik for mottakerne mon tro? Syntes de det var like artig som jeg?

Da jeg ble samboer med min kjæreste gjorde han meg oppmerksom på noe ganske annet! I en verden da vi "lever" for "likes" og tommelen opp 👍, så påpekte han et ubestridelig faktum: Trude; se på hvor mange "likes" du får når du deler disse tingene kontra når du skriver noe personlig! Ved deling får du kanskje 3 "likes" i motsetning til 20-30-70-100 "likes" når du deler noe fra ditt liv! MÅ du dele disse tingene hele tiden? Hvis alle mine venner skulle gjøre dette 2-3 ganger hver dag, så er jeg redd for at når venner deler noe som er personlig og FAKTISK interessant, så vil det drukne i alle de andre uinteressante oppdateringene!

Jeg skal innrømme at jeg ble provosert i begynnelsen. Hvordan våget han å fortelle meg hva jeg kunne og ikke kunne gjøre på min egen Facebook side?  Det var da vel min egen sak???

Jeg har litt tregt for det. Skal innrømme det. Noen ganger må jeg tenke meg lenge og vel om før jeg fatter poenget. Men det slo meg tilslutt da jeg selv begynte å legge merke til enkelte venner på Facebook og hva de delte. Lite personlig og mye ferdiglaget tull og tøys! Ting vi kan finne på nettet ellers selv! Jada, disse kattevideoene er søte de og morsomme tabber eller hva det nå er som skjer verden rundt som flagrer over skjermen vår.  MÅ vi dele de da? Til nød kan vi like de mener jeg. Se gjerne på, men vær klar over at de fleste har sett disse videoene på sine sider mange ganger allerede og er dritt lei...

Dersom du deler noe personlig som har skjedd deg, noe du så i dag, noe som skjedde på jobben, hva som helst egentlig, så vær klar over at dette er mye artigere å se på Facebook enn noe du fikk og delte videre. Hvis du ønsker å bli en interessant person,  ja da tror jeg du gjør lurest i å droppe delingen av tull og tøys... Med litt oppfinnsomhet,  tror jeg du kan klare det 😀
Ha en strålende aften godtfolk 😎

Nei nå er det lenge siden sist!

Hei og hå!
Når folk begynner å spørre meg om jeg ikke skal begynne å skrive litt igjen snart, så innser jeg jeg jo at det er skammelig lenge siden jeg sist hadde noe innlegg her på min blogg! Vi snakker ca 2 mnd!

Og grunnen? Vel, som de aller fleste vet som leser min blogg,  så har jo jeg hatt en ganske krass og klagene blogg tidligere. Min blogg har vært av typen "klaging og irritasjonsblogg".

Saken er ganske enkelt slik: Jeg har ikke hatt så mye å klage på de siste 2 mnd egentlig! Heller har det vært tvert imot 😀.
For den 4. April begynte jeg endelig å jobbe igjen! Etter 11 mnd med sykemelding med en kropp som ikke ville samarbeide, så er jeg friskmeldt og igjen i arbeid! Og jeg har ikke vondt en plass! Guri malla sier nå jeg. Det er så deilig å kjenne at man fungerer optimalt dor en dame på min alder igjen! Ja for det er jo ikke til å stikke under en stol at formen går gradvis nedover etter fylte 45. For min del i allefall. Kjenner at jeg ikke er 20 og uten problemer lenger...

For 1,5 mnd siden fikk jeg rett og slett den telefonen alle arbeidsledige ønsker seg mest av alt. Tilbud om jobb! Denne jobben sørger for at jeg er på beina hele dagen med lagerarbeid der jeg fyller på varer og rydder og rett og slett sjauer til tider. En skulle tro dette ville være slitsomt! Men, det motsatte er et rent faktum.  Jeg er ikke laget for å sitte i ro bak en pc-skjerm hele dagen! Da snakker vi belastningsskader som for 1 år siden gjorde at jeg nesten ønsker å bli uføretrygdet pga tretthet i kropp og en betennelse som flyttet rundt i kroppen min og forpestet hverdagen min.

Det eneste hjelpemiddelet jeg bruker for å klare hverdagen i dag er noe så enkelt som magnesiumtabletter hver dag. Dette gjør at beina mine og føttene er blide og fornøyde selv etter en arbeidsdag med mye stress og løping. De har faktisk reddet helsa mi😊.
Så der har dere grunnen til min manglende evne til å klage! Når jeg har det så bra som jeg har det nå, ja da ser jeg livet fra en lysere side også!

# frisk # føtter # forbedring # jobb #magnesium

Ut av hovedstaden i påsken!

Hei og vel overstått påske!

Hva gjør dere i påsken egentlig? For min egen del er jeg superheldig! En langtidsdrøm har allerede for lenge siden gått i oppfyllelse.

I mange år nå har jeg bodd i hovedstaden vår. En fin by, jada. Alt tilgjengelig. Et uttall av restauranter, kafeer, kinoer, strender osv. Alt hva et urbant hjerte måtte ønske seg. Virkelig!

Problemet mitt er bare at jeg alltid har lengtet til å være på landet! Ikke alle passer inn i asfaltjungelen. Joda, det er praktisk innimellom. Ikke minst fordi jeg elsker god mat og arkitektur. Jada, dere hørte riktig. Jeg synes det er flott å se på alle våre fine bygninger i Oslo by. Men... Ingenting kan sammenlignes med en skikkelig fin landsens utsikt over fjord og fjell. 

Da jeg var ung leste jeg aldri Romantikk. (For de som ikke vet det, var det romantiske fortellinger i blader man kjøpte i kiosken). Jeg leste heller ukeblader eller bøker i krimsjangeren. Elsket dramatikk og skumle handlinger. Løse mysterier og sitte og grøsse litt. Romantikk var for drømmere! Ærlig talt! Dette var bare tull! Drømmedama og drømmemannen traff hverandre. Og i Romantikk, så var det gjerne en rik mann som utgav seg for å være litt mer vanlig og en vakker dame som i allefall var vanlig med kontorstilling eller helst jobbet som servitør på en eller annen kafe! Og det endte alltid med at mannen eide et slott og dama ble prinsesse. Puh, yeah right!

Hva har dette med min påske å gjøre? Vel, ikke mye, men heller et sammendrag av mine 2 siste år. Ingen historie er perfekt. Sikkert ikke min heller i andres øyne. Men i mine øyne er den litt av et eventyr! 

Etter å ha bodd i Oslo i mange år nå, så må jeg si at det å få muligheten til å tilbringe helger på landet er noe av det herligste jeg har opplevd på mange år!  Jeg flyttet først fra Oslo i 1996 til Rygge. I 1997 fikk jeg min førstefødte sønn. I 1998 sønn nr 2. Etter 8 år i ekteskap flyttet jeg for meg selv med delt omsorg. Etterhvert etter 11 år tilsammen på landet flyttet jeg tilbake til Oslo med barna. Og har siden bodd her. For en jente som IKKE finnes urban, så blir dette mye storbyhistorie egentlig.

For 2 år siden traff jeg mannen i mitt liv! Mannen er ikke rik og jeg har ikke blitt prinsesse, men mannen har tilgang til verdens vakreste plass på jord! Det minner meg ikke minst om "Huset på prærien"! Og jeg føler meg som Laura Ingalls! Jeg tuller ikke! I en alder av 45 ble jeg første gang introdusert til min kjæres familiested på Røyse. Jeg trodde ikke mine egne øyne første gang jeg kom dit. Det var det vakreste stedet jeg noen sinne hadde sett! 

Dette ville jeg bare dele med dere. Jeg håper alle har et sted de kan dra til hvor de kan føle indre ro og glede. Et sted man hater å dra fra. Slik er det for meg. Jeg føler meg så utrolig heldig som har fått en mulighet til å være på et sted der jeg kan føle indre ro og glede. Et sted min kjære elsker å være og som jeg kan elske være sammen med han!

Bildet jeg har lagt ved, er forresten bilde av blåveis som jeg fant i påsken. Endelig ser det ut til at våren skal komme!


#blåveis #påskeferie #landet #sinnsro #romantikk

NAV - for annenrangsborgere!

For det aller meste, så er jeg veldig fornøyd med Nav. Faktisk!  Men noe  ganger, som i dag, så kjenner jeg på følelsen av å være annenrangsborger. Den som må krype og be aller nådigst om forståelse. Hva f..  ??? 2 ganger har jeg ringt inn til Nav i dag. Jeg går på sykepenger,  og i snart 1 år har leksa vært den samme. Du får pengene innen 20. hver mnd. Men denne gang??? Neida!

Jeg har tidligere opplevd at det ikke står på "mine utbetaliger" på Nav beløpet jeg alltid venter på, men da har jeg fått snakke med Nav Forvaltning, og det har ALLTID løst seg. Inntil i dag.  .

Kl. 14.00 ringte jeg Nav. Lurte på hvordan ståa var med utbetalingene. Selv har jeg sørget for at min dokumentasjon har kommet frem i tide. Dette D-skjemaet. Og hva fikk jeg til svar??? Joda: Alt er klart. De skal bare trykke på overføringsknappen i ettermiddag, og så vil du få pengene til mandag, senest tirsdag. Jeg spør pent om det er mulig å snakke med Nav Forvaltning... de har alltid vært behjelpelige tidligere med dette.  Og jeg har alltid fått pengene i tide. MEN! I dag skulle jeg møte på dama som IKKE ville hjelpe meg. Som overhodet IKKE skjønte mitt behov. 90 kr på konto og som i snart 1 år ALDRI har opplevd avvik. Hva skjer? Denne siste gangen jeg trenger hjelp av Nav. Sønnen min har bursdag og det er helg.

Kjære Nav-ansatt! Jeg håper for din skyld at du ALDRI måtte være så uheldig å havne i systemet!  Du ville da få samme behandling som meg!

Så når du sitter der og behandler sakene til MENNESKER , tenk da også denne tanken: dette  kunne like gjerne vært DEG.

Tenk deg følgende: Du er et rimelig oppegående menneske med nogenlunde stolthet i kroppen.  Det er viktig for deg å opprettholde betalingsfrister til dine fordringshavere. Det å havne i gjeldskrise er IKKE noe alternativ. Så har du dessverre denne "avhengigheten" til Nav da. .. Men de bestemmer seg jo for å IKKE betale deg det du hele tiden har hatt krav på. Uansett hvor flink DU er til å opprettholde krav til innleveringsfrist.  Bare glem det!

I dag fikk jeg følgende beskjed: Alt i orden!  Nå gjenstår det bare for oss å trykke på knappen for "overføring"! Men det skal vi gjøre i ettermiddag!  Så dessverre kommer ikke pengene før tidligst mandag/tirsdag!
Hva faen??? Unnskyld banning folkens!  Jeg er egentlig bedre oppdratt enn det! I hele dette forløpet har jeg nå forsøkt å være både høflig og ydmyk. Men når jeg sitter der og føler at denne behandlingen jeg får i dag er totalt annerledes enn den jeg har fått tidligere og jeg sitter med en følelse av å vite mer enn den jeg snakker med?? Går det an for en ansatt i Nav å i allefall forsøke å møte meg på midten? Ikke bli dømt som vond og vanskelig,  men som et menneske som har vært i systemet lenge nok til å vite hvem jeg kan prate med slik jeg forsøkte å hinte til? Vet du Nav-ansatt forskjellen  på din lommebok og statens?  Skjønner du at jeg som Nav-avhengig at jeg har en stolthet i å betale mine regninger tide og at ved dine tidligere handlinger har jeg fått visse holdninger til hvordan ting fungerer? Kan dere bare endre dem uten å informere brukeren? Kjære Nav-ansatt. Skjønner dere at jeg føler at jeg blir behandlet på lik linje som en rusmisbruker eller idiot?  Jeg som har jobbet hele livet og gjort som jeg har blitt bedt om? Jeg som til og med har vært i Forsvaret i 1 år og gitt mitt land ALT? Så blir jeg møtt med arroganse? Møtt med en holdning som får meg til å føle meg annenrangs? Er dere klar over at jeg oppdrar 2 nye borgere av AS Norgen som skal tjene dere i 60 år til? Ikke noe respekt å få?

Mulig jeg høres utakknemlig ut, men med denne behandlingen, kan dere forvente noe annet???

#nav # medmenneskelighet

KVINNEDAGEN



 

I dag er det den internasjonale kvinnedagen, og mediene renner over av artikler om kvinner og hva de opplever som gammeldags kvinnesyn.

I går hørte jeg om kvinneidrett.Altså det er ikke første gang jeg hører om kvinneidrett, men det er da et begrep!  I dag står det om kvinner som stikker nesen frem. Enten i form av å ha en "mannfolkjobb" eller humorister med baller som f.eks. Sigrid BondeTusvik og Anne-Kat. Hærland 

Er det ikke på tide at vi damer tar igjen med mannfolka? 

Hva med kokker f.eks.? Matlaging var jo fra gammelt av en kvinneting! Hva skjedde? Joda, mannlige kokker har det vært i mange år nå, men når snudde det? Eller har det vært mannlige kokker bestandig? 
(Fant en artikker fra 23. januar 2012 der Eyvind Hellstrøm uttaler: Krever mindre av kvinnelige kokker! Det holder at de er vakre og veltalende!) Hmmm...

Menn som sminker seg? Menn som jobber i barnehage? Flyvert(inn)er?

Nei, øh, kjenner at dette blir vanskelig jeg! For det å kritisere disse tingene blir bare teit. Nå har jo dette blitt så vanlig liksom...

Men, hva med kvinner som direktører og idrettsstjerner? Kvinner som stikker nesen frem og sier det de mener? Er ikke dette også vanlig nå da folkens? Litt i allefall? Når skal menn skjønne at vi ikke har tenkt til å stå med forkle i bakgrunnen og bare vente på at menn skal ta viktige beslutninger, være morsomme, ta medaljer i OL og VM, forsvare konge og fedreland? 

Jeg lurer altså på hvordan samfunnet ville sett ut dersom vi var likestilt! Når den gjensidige respekten er vanlig.

Menn er flinke til å gratulerer oss med kvinnedagen, men selvfølgelig er ikke dette så vanskelig! Vi har 1 dag! Gutta har 364. Så såpass kan de da gjøre. Ikke sant? 

Og så har vi rødstrømpene da! Kvinner som diskriminerer kvinner! DA snakker vi! Kvinner som stikker seg frem litt vel langt. Sorry, det heter vel feminister...

Selv har jeg aldri vært utpreget feminin. Joda, liker å se ut som kvinne! Sminke meg og kle meg i kjole. MEN, jeg er også jenta som var i militæret. Elsket å skyte med gevær og kjøre lastebil. Etterhvert ble jeg også beltevognsjåfør. Lite kvinnelig, men gud så gøy! Men, jeg dro jo ikke i militæret fordi det skulle være gøy. Jeg hadde en genuin interesse av å forsvare landet vårt dersom det skulle bli nødvendig. Jeg er jo vokst opp med Gorbasjov i Russland som truet med sitt militære, historier om famliemedlemmer som punkterte dekkene på bilene til nazistene under 2. verdenskrig, filmen "Født 4. juli" fra 1989 som handlet om Vietnamkrigen og andre krigshistorier. Mitt mål var å få innsikt i hva jeg kunne være med å bidra til dersom krigen brøt ut. Ville ikke bare sitte og tvinne tommeltotter og vente på at mannfolka skulle redde oss!

Den gangen var jeg eneste jenta i Transporten i Vatneleiren blandt 197 mann! Tenk hvordan det føltes da det ble presentert høyt i samlingssalen første dag! "Velkommen til tjeneste! Og så har vi faktisk med oss 1 kvinne blandt 197 menn"! Jeg stod bakerst og fikk 197 øyne på meg! Var ikke forberedt på at jeg ikke hadde medsøstre med meg denne dagen! Men, jeg turte å vinke, hehe
Heldigvis var det MP-jenter i leiren, så dersom jeg trengte noen å snakke med, så bodde jeg på rom med disse heldigvis. Men selv om det ble veldig fokus første dagen på at jeg var eneste jente, var det utrolig mange ganger de glemte å hente meg dersom det sjedde noe vi som soldater måtte være med på.

En episode vil jeg aldri glemme. Den er veldig aktuell på kvinnedagen! 
Vi var akkurat ferdige med uniformspliktig tjeneste den første mnd. på rekrutten. Vi kunne endelig gå i sivilt! Det var jo deilig. På med olajakke og olabukse! Joda, vi snakker 1994 da dette var moderne, hehe. Jeg hadde blitt venninne med Vibeke som jeg delte rom sammen med. Vi gikk tur rundt i leiren og endte opp i hovedporten. Der ble vi stående og prate med gutta på vakt. Vi stod på innsiden. Plutselig kommer leirsjefen utenfra. Han ser Vibeke og meg og peker på oss, og du kan se blodårene i ansiktet hans utvide seg, idet han omtrent skriker at vi skal se til helvete å komme oss ut av leiren! Vi hadde ingenting på innsiden å gjøre!!! Det var bare tillatt for soldater!
Jeg trekker pusten og er på vei til å svare han at vi faktisk var soldater!!!, men ble stoppet av Vibeke som sparket meg på leggen. Hun hvisket "ikke gjøre noe stort nummer ut av det. Vi bare går ut nå, og går inn igjen når han har forlatt stedet"!

Denne episoden sitter i meg enda faktisk! Jeg kjenner at jeg blir skikkelig irritert på meg selv som ikke bare kunne slenge i trynet på dette befalet at han var en skikkelig idiot som ikke visste at han hadde kvinnelige soldater i leiren sin! At jeg lot meg roe ned av Vibeke! Men, klart, jeg hadde jo ikke lyst til å sette Vibeke i en vanskelig situasjon fordi jeg tør å si i fra. Vibeke var 18 år tror jeg den gangen. Jeg var 25 og ikke så redd av meg lenger. Men, hadde jeg vært alene, ja da hadde han fått høre det altså, hehe.

Det var flere episoder som jeg opplevde i militæret. Den klassiske er vel å bli kalt madrass! Kun fordi man er kvinne! Eller når en 19 årig fenrik står og forteller deg om livets realiteter! Hvor viktig det var med skikkelig puss av utstyr slik at det ville fungere fint igjen neste gang vi skulle bruke det. Den gangen hadde jeg bodd hjemmefra i 7 år allerede og visste da det! Og det sa jeg også. Han ble stille da...

Kan vi noen gang se frem til å bli behandlet likeverdig, eller vil det for alltid være slik? Jeg håper ikke kampen som startet på 1800-tallet skal være forgjeves. Vi har kommet et stykke på vei, men har fortsatt en lang vei å gå. "Rom ble ikke bygd på en dag skal man vite"!

#kvinnedagen #kvinner 

KVINNER OG BILKJØRING



 

I dag var det like før. IGJEN! Damer bak rattet har en tendens til å være rimelig egosentriske og tro at de er alene på veien! 

Ja, dere så riktig! En dame uttaler seg om andre damer i trafikken. På en negativ måte. Det er ikke første gang jeg tenker at mannfolk har rett om oss kvinner til tider altså. Men, jeg har selvfølgelig alltid unnlatt meg selv i den statistikken. 

Neida, jeg er ikke perfekt. På ingen måte. Gjør sikkert irriterende ting i trafikken jeg også. Så det beklager jeg her og nå i all offentlighet.

I går hadde jeg en opplevelse der jeg ikke holdt på å krasje riktignok, men det er mer fordi jeg følger med hele tiden. Her kjører jeg på veien med 2 filer. I veikrysset som er lysregulert forøvrig, er det lov å svinge til venstre.Jeg ligger i venstre fil da jeg jeg skal til venstre i neste veikryss igjen som ligger bare 70 meter fra dette veikrysset det nå handler om. Så langt ingen problemer. MEN, så skjer det som ALDRI burde skje: Bilen foran meg skal svinge til venstre, men bruker IKKE blinklys! Hun bare stopper rett foran krysset og venter at motsatt kjørefelt skal bli klart så hun kan svinge over. I mellomtiden sperrer hun veien for meg. Uten å melde fra! Her må jeg innrømme at etter å ha observert kvinners kjørestil i lengre tid og oppdaget at de er dødsdårlige sjåfører til tider, så ble jeg hissig! Jeg kjører inntil bilen hennes, en ung dame i 20-årene, stopper og veiver med armene og roper at hun skal bruke blinklys! Er så lei altså!

I dag kommer jeg til et T-kryss og skal svinge til venstre. Det kommer en bil fra min høyre side. Da hun ikke melder fra med blinklys, regner jeg ut farten hennes i hodet og beregner når jeg kan kjøre ut da det er ledig fra venstre. MEN, neida, damen skulle inn på veien jeg kom fra hun! UTEN blinklys! Det var hakket før jeg kjørte inn i siden på henne.

Dette er bare et par historier. Jeg kunne skrevet om mange flere. Og nesten hver gang er det kvinnelig innslag bak rattet! Jeg tuller ikke! Hva er det med damer og blinklys???? Blinklyset fulgte med bilen da dere kjøpte den. Det er faktisk PÅBUDT å bruke det! Så hva er problemet deres egentlig??? Det handler om samarbeid! Dere er IKKE alene i trafikken. Vi skal alle samhandle. 

Sånn! Da håper jeg dere har lært det.

#blinklys #bilkjøring #damerbakrattet

Å NYTE UTELIVET UTEN Å BLI FORPESTET



Hei.

Nå er det en stund siden jeg skrev noe sist. På tide å skrive litt om ting som opptar meg igjen. 

I går var det fantastisk vær ute, så min kjære og jeg tok en gåtur til Kolbotn i solskinnet. Etter gåturen dit ble vi tørste og tenkte å nyte kald drikke på et av senterets restauranter.

På grunn av det fine været hadde vi da selvsagt lyst til å nyte solen ute samtidig, så vi fant oss et bord og hentet pledd inne. Men, idyllen skulle sprekke ganske betraktelig for min del etter bare noen minutter etter at vi satte oss. For selvfølgelig er det smittsomt når noen finner det for godt å sitte ute. Andre følger etter! I seg selv er det bare hyggelig det, men da mannen fant det for godt å sette seg ned og tenne en sigar!!! med vindretningen mot oss, ja da ble det ikke så koselig å sitte der lenger! Jeg skal innrømme det: Jeg er en eks-røyker. Men den gangen var jeg hensynsfull! Jeg satt ikke på bussholdeplassen og tvang folk til å kjenne røykluften min. Jeg gikk alltid vekk fra folk. Men, i slike situasjoner som jeg nå nevner, så tenkte jeg ikke over det. Det innrømmer jeg. Men dog! Jeg har tatt et valg og skulle ønske at lufta ikke var for alle. Ikke røyklufta i allefall! Mens han sitter der og patter på sigaren sin, så kan jeg ikke la være å tenke: "Hvorfor kan ikke han spørre om det er greit?" Eller kanskje kjenne på vinden og forstå at denne røykingen kanskje vil plage oss? Er det slik at disse utesitteplassene bare er reservert røykere? 

Jeg etterlyser soner også ute! Folk som røyker ute på restaurant og barer, burde plasseres vekk fra andre som også har lyst til å nyte utelivets gleder i sola! Det burde ikke være noen selvfølge at røykere skal få lov til å forpeste lufta for ALLE! Jeg etterlyser sunn fornuft her! 

Det er ikke slik at jeg skal forlange at folk slutter, men røyking og passiv røyking er så farlig at jeg og mange andre har valgt å slutte og burde blitt spart for dette offentlig! Og gjett om jeg vet at hvis røykere leser dette, så vil jeg bli overrøst med massiv kritikk her. Men det gir jeg regelrett blaffen i! Jeg har også rett til å ha en mening om dette, og hvis det blir slik det er spådd i fremtiden, så burde folk stumpe røyken nå og ikke når de blir tvunget til det. Gjør det til ditt eget valg! Vær stolt av det valget, for det vil antakelig være noe av det beste du vil gjøre for deg selv helsemessig noen gang.

Måtte ønsket mitt gå i oppfyllelse...'

#røyking #hensyn #uteliv #helse

FOTGJENGERI TIL BESVÆR

Noen ganger, eller rettere sagt, HVER gang jeg er ute og går, så irriterer jeg meg. Helt sinnsykt egentlig. Men, jeg er nok i overkant opphengt i hvordan vi mennesker går! Ja, du hørte riktig. Er det mulig? Å henge seg opp i hvordan folk går? 

Jada. I mitt tilfelle så går det an å bli særdeles indignert over hvordan folk beveger seg på et fortau, går i rulletrapp, går på veien, i folkemengder, ja, i det store og hele over alt!

Spør du meg, så går folk som i en saueflokk enkelte ganger! Uten tanke på samhandling i "trafikken"! Hvorfor klarer ikke vi å være like regelbundne når vi går som når vi kjører bil? I mitt hode så har jeg et sett regler som sikkert ikke henger på greip for det fleste. Det tror jeg faktisk, for det er så mange som går akkurat slik det passer dem!

Reglene er som følger: På vei, uten fortau, så går vi på venstre side av veien. Dette fordi vi skal se bilene som kommer i mot oss og være sikre på ikke å bli påkjørt. Dette gjelder spesielt hvis vi går i mørket og vet at vi kanskje ikke synes så godt som vi burde. Her burde vi hatt refleks, men det hender jeg synder mot denne regelen. Derfor er jeg heller litt mer forsiktig og hopper ut i veikanten hvis bilene klart ikke ser meg.

På fortau: Da går jeg på høyre side. Vi lever i et land der vi kjører på høyre side, og da mener jeg så absolutt at vi burde bevege oss på høyre side av fortau når vi går også. Da kan syklister passere oss på vår venstre side. Eller de som går fortere enn deg kan også gjøre det. (Her må jeg bare legge til at jeg er født med syvmilsstøvler og går som et olja lyn, altså forbi alle andre på veien). Er ikke høy av størrelsen, men har lengre ben enn overkropp og går derfor fryktelig fort!) Og DA kan du tenke deg hvor irriterende det vil være hvis folk går akkurat som det passer dem! Høyre, venstre, midt i, ja, som en flokk sauer! Jeg blir innimellom så jæ.... irritert altså! Hadde folk bare fulgt mine regler, så hadde vi levd i et samfunn som ville gått knirkefritt og perfekt!

Og så har du dem da, som stiller seg rett opp og ned, gjerne rett foran rulletrapper, dører, kassa i butikken eller andre steder der de DEFINITIVT står i veien for folk som gjerne vil forbi! Min gode gud! Jeg har opplevet å komme bak en dame i rulletrappen på vei ned, der hun stopper opp etter å ha gått av rulletrappen og ser seg om! Jeg kommer rett bak, kommer av rullebåndet og må ta tak i skuldrene hennes og geleide henne til siden i det jeg sier "Her kan du ikke stå skjønner du"! Folk lever så utrolig inni sitt eget hode og til sitt eget forgodbefinnende! De har ikke tanke på å ta hensyn til at de ikke er alene i denne verdenen! 

Og så er det en ting til som folk snakker om til stadighet, men aldri gjør noe med tydeligvis! Siden jeg bor i Oslo, så skal jeg gi dere et veldig godt eksempel: 
På Oslo S skjer det sinnsykt mye! Du har de som kommer utenfra med buss eller trikk. Du har t-banestasjon og selvsagt togstasjonen. Alt i umiddelbar nærhet. Se for deg at du på morgenen skal på jobb. Du tar toget inn til Oslo S og skal skynde deg ned til t-banestasjonen for å rekke banen til jobben din. Fra toget til banen skal du gå i lange ganger, ta rulletrapp og så igjennom en lang gang til for så å skynde deg ned rulletrappen til selve t-banen. Har man dårlig hjerte her, så får man hjerteinfarkt før man kommer frem! Folk går som sauer! Midt på, høyre, venstre, du må løpe sikk-sakk, rope "unnskyld" flere ganger, stå bak idioten som har valgt å STÅ på venstre side i rulletrappen, prøve å passere personen med øynene klistret i mobiltelefonen og ørepropper i øra med SINNSYKT god tid! Puh!!!!! 

Finnes det egentlig regler for fotgjengeri? Sånn fra gammelt av? Jeg mener bestemt at jeg lærte noe som barn som fortsatt lever i meg og som jeg følger så godt jeg kan med mindre noen ødelegger mine intensjoner! Husker at det stod på rulletrappen i gamle dager "STÅ TIL HØYRE, GÅ TIL VENSTRE"!

Og for dere som har vært i England, spesielt London: Her lever reglene i beste velgående! Går du feil på fortauet, så får du mange stygge blikk altså! Og hvis du ikke tar hensyn i rulletrappa, så får du så øra flagrer! Det er i allefall min erfaring!

#fotgjenger #rulletrapp #saueflokk #hensyn

NÅR BUDSKAPET DRUKNER

Over alt, i gater og kjøpesentre kryr det av folk som vil ditt eller andres beste. Helsekostprodukter, representanter fra Aftenposten,  Røde Kors, ja, dere skjønner sikkert hva jeg mener. Vi blir forsøkt stanset av alle sammen på vår runde når vi er ute. Isolert sett, ser jeg ikke noe galt i at de gjerne vil prøve å selge oss sine budskap og produkter. Men.... Når du har blitt stanset et antall ganger, (og de går gjerne rett foran deg for å gjøre alt de kan for å stopp deg) eller prøver å overse dem, gått lange omveier for å slippe, løyet og sagt at du ikke har tid (man blir jo bare så lei!)ja da hender det seg en gang i blant at man faktisk også ikke klarer å sortere ut og prioritere heller.
Selv fikk jeg noen henvendelser på kjøpesenteret mitt i dag. Men stakkaren fra Flyktningehjelpen gad jeg ikke høre på engang. Det drukner i alle de andre "overfallene" som kom før han!

Det er ikke lenger mulig å gå i fred for alskens henvendelser når man er ute. I tillegg er det jo tiggere også...

Jeg lurer på hvor mye respons de egentlig får?  Er det liv laga, eller burde de finne på noe nytt?

Og er det bare jeg som tenker slik?

#gatesalg #helsekost #Flyktni gehjelpen # Røde Kors

Puppelur I varme og sol!

Hei. En liten solhilsen fra Grand Canaria!
Det er varmt, solen skinner fra skyfri himmel og livet kjennes litt bedre akkurat nå. Hjemme venter bare kulde og depresjon over et alt for lite arbeidsmarked. Leser i VG at vi har ca 110.000 arbeidsledige akkurat nå. Selv sitter jeg med en kropp som ikke lenger orker å lystre slik jeg ønsker. I tillegg søker jeg jobber over en lav sko fordi min situasjon ikke er så ønskelig akkurat. Selv har jeg tatt ansvar og søker jobber på kveldstid her i ferien fordi jeg ikke tør annet.

Men det var ikke dette jeg egentlig skulle nevne her. Noen ganger bare blir det liksom slik!

Nei, det jeg sitter her og undrer meg litt over er følgende: Hva er ok? Ser rundt meg at damer soler seg toppløse i alle aldre. Selv synes jeg ikke pupp er stygt, men jeg sluttet å sole meg toppløs da jeg var 20. Grunnen var at jeg ikke likte alle de blikkene jeg fikk mot meg. Unge gutter som omtrent siklet. Jeg var flott!  Slank og muskuløs som jeg var med store flotte bryster som hvem som helst kunne misunne. Ja, kvinner betaler i dyre dommer for å oppnå dette idealet i dag som jeg den gang hadde naturlig! Og som jeg ikke skjønte selv at jeg hadde!!! Er det ikke typisk da?

Nå er det i allefall ikke aktuelt! One is plastic, and one is fantastic!  ... kreftoperert...

Jeg kan tåle dette at damer soler seg uten soltopp.  MEN det er en ting jeg IKKE synes er ok! Og det er menn som setter seg ned på restauranter i bar overkropp for å spise mat!!! Ærlig talt!  ÆSJ! Skjerp dere! Det er ikke delikat selv om du ser ut som en atlet!  Vi damer spiser ikke toppløse på restaurant, og det burde ikke menn gjøre heller! Ta på deg t-skjorta!

#udelikat

CANAL DIGITAL

Er glad for at jeg har en annen leverandør akkurat nå kjenner jeg!
De beste programmene er jo på disse kanalene folk har mistet. Føler med dere!

Når det er sagt, så lurer jeg på én ting: Er dere som mistet enige i at dere ikke skal betale en kaffekopp i året for å beholde disse kanalene?

Det er dyrt med tv uansett, men det redder i allefall en del kvelder i uken for mitt vedkommende! Ville det ikke vært verd det?

Håper det ordner seg snart for alle dere som mistet!

INNVANDRING

Denne ligger nå på Facebook. Og spør du meg, så er det hele latterlig! Tror dette er tatt litt ut av konteksten? Skal de virkelig ta gullringene og smykkene til de nye landsmennene i betaling for å komme inn i landet, eller er det slik at DERSOM de er formuede, så skal de forsørge seg selv når de kommer? Er dette så urimelig da?

I en artikkel i Aftenposten skrives det om at det skal konfiskeres verdisaker over 10000 kr med unntak av gifteringer og verdier av stor affeksjonsverdi. Er dette så merkelig egentlig? Hvis du er i Navsystemet, så kan du tvinges til å kvitte deg med bil og verdigjenstander før du får hjelp. For trenger du hjelp, så har du faktisk ikke verdier i større grad!

Er det riktig å gi penger til de som allerede har mye? Mange av flyktningene kommer jo ikke fordi de er fattige, de kommer fordi det er krig! Forståelig nok. Og velkommen skal de være, absolutt. Men, å gi de rike penger blir tåpelig. 

Det som EGENTLIG burde vært gjort, er å forlange at disse rike flyktningene MÅTTE ta med seg minst 1 familie fra deres hjemland som ikke var like heldige! De fattige blir igjen fordi de ikke har råd til denne turen! Urettferdig? Jepp! DET burde vært prisen å betale for å få komme inn i våre land! DET ville vært rettferdig!

La de rike forsørge seg selv. Det er nok av mennesker som virkelig trenger vår hjelp med økonomiske vansker, og det er DE vi skal hjelpe! Uansett farge, kultur og bakgrunn!

#flyktninger 

TIGGING

Er du av de som synes synd på tiggerne? Som gir når du kan?

Mitt spørsmål er: Er det så synd på dem som de skal ha det til? Svaret er NEI! I allefall ikke de jeg observerte i dag. Jeg fikk hakeslipp rett og slett! Og mitt budskap til deg er, vær veldig forsiktig med hvem du bruker pengene dine på! Du har jobbet og slitt for de pengene. I timesvis og sikkert hardt. 

Hvilke tiggere er det jeg sikter til? Jeg ønsker ikke å si noe om hvor jeg observerte dem, for jeg vil ikke lage bråk, men jeg kan si så mye som at det handler om 2 mannlige tiggere hvor en spiller trekkspill. De observerte jeg ikke mindre enn ved spilleautomaten på Narvesen! Og jeg kjenner tilfeldigvis et menneske som jobber der. Og vedkommende kunne fortelle meg at de hadde stått der i 3 timer i dag!!!! Så det er det noen av disse tiggerne gjør i allefall. Spiller bort DINE hardt opptjente kroner. 

En annen ting som har blitt observert er disse bakmennene som en såkalt forsker påstod ikke fantes! Men, når dette blir observert HVER DAG at tiggere går til biler og leverer fra seg penger de har tigget til seg, hva er da disse mennene i disse bilene? 

Nå er det nok! I byen står det tiggere hver meter! Det går ikke en dag eller et sekund uten å bli tilsnakket av tiggere: Please, please!

Tigging burde vært forbudt. Det forsøpler byen vår. Du kan si hva du vil, vi er så rike så! Men, når jeg ser hvordan dette utvikler seg og hva de bruker pengene sine på, ja da orker jeg ikke tie stille mer!

Jeg har ikke tenkt å være ufine mot dem direkte, men penger, nei, det får de ikke av meg i allefall! 

#tigging

DET ER IKKE GREIT!

Hei.

På lørdag gikk turen over dammen til København. 

Og vi (kjærsten min, venneparet vi var med og jeg) var ikke alene. På båten var det som vanlig mange barnefamilier også. Og det er jo koselig det, for all del, men det er en ting vi i reisefølget reagerte ganske kraftig på, og det er leggetidene til barna og hvor mye de får lov til å dominere de voksnes arena til kl. 23 om kvelden! De løper og tøyser på dansegulvet på et tidspunkt som jeg mener barn burde vært i seng! Det er ikke greit å la barn holde på slik! De søte håpefulle er ikke like søte for oss alle sammen faktisk! Det er ikke søtt at de buser rundt og løper mellom bena på folk som har tatt seg en hyggelig tur på sjøen for å danse, drikke og kose seg. Unger har ikke noe i den settingen å gjøre! 

Så, til dere voksne som drar på tur over dammen: Det er hyggelig at dere tar med barna, men legg barna deres når det er riktig tid for det! Dere tar ikke med barna deres på diskotek der dere bor heller og forhåpentligvis ikke på bar mens dere selv nyter alkohol. Hvorfor gjør dere dette på båten? Det er ikke greit altså!

Det er heller ikke bra når man ser voksne sjangle rundt fordi de ikke kan drikke med måte. Og lære barna til at dette er "vanlig" og slik voksentilværelsen deres vil bli også? Nå er det sikkert noen som snakker med barna sine og sier at det ikke er bra, men jeg mener de heller burde spart barna for dette ved å sørge for å være vekk fra dette tidligere på kvelden enn det som er praksis for en del pr i dag. 

Kjærsten min og jeg var på danskebåten også for 1 år siden. Det vi opplevde da tok kaka! Da var en far med 3 barn alene på tur med ungene. Og de syntes det var HELT greit å begynne å herje på rommet kl. 07.00 om morgenen! Dunket i veggene, hylte og skrek. I tillegg slapp faren dem ut i gangen så de kunne løpe frem og tilbake. 

Lugaren er et sted folk sover og slapper av. Spesielt kl. 07.00 om morgenen. Og det behøver ikke bety at man har vært på fylla dagen før engang! Det er tidlig når det endelig er helg! Ta hensyn for guds skyld! Dere er ikke alene på tur. Det er andre også som gjerne vil nyte turen. Sliter du med barn som står opp tidlig og begynner å herje, stå opp med dem og aktiviser dem heller i fellesarealene. Det er ditt ansvar som forelder! Det er ikke noe man kan belemre alle andre med!

Dagens lille utblåsning.

#danskebåten #barn #hensyn

 

Ut å shoppe på IKEA

Av og til kjenner jeg på et behov. Dette behovet kommer særlig når det minskes i skapet av det jeg elsker aller mest, nemlig stearinlys! Jeg bare elsker å tenne mange mange stearinlys i leiligheten!

Og stedet å kjøpe denne nødvendige "dagligvaren" er jo bare helt klart på IKEA. Det fine med IKEA er jo at de har så veldig mye bra, så det er totalt umulig å komme seg igjennom dette varehuset uten å plukke med seg "bare må ha det-varer"!

Så det ble kaktus, palme og noen fine plastbokser til å putte i mikroen.

Fader, jeg er så dårlig på å ta betalt for reklame, så denne var gratis i dag!

Hei og hopp!

Les mer i arkivet » Mai 2017 » Februar 2017 » Oktober 2016
hits